| |
Danmark
| 21.2.2003: TV 2 er klar til privatisering
"Der er grundlag for at drive TV 2 i aktieselskabsform på de vilkår, der er indeholdt i Medieaftale 2002-2006", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
"En efterfølgende privatisering vil styrke TV 2's kommercielle udviklingsmuligheder og indtægtsgrundlag til bl.a. programproduktion. Samtidig bør TV 2 sikres adgang til risikovillig kapital hos private ejere, hvis tv-stationen på langt sigt skal kunne opretholde sit indtægtsgrundlag og høj kvalitet i sendefladen.
Det er blandt konklusionerne i to rapporter, som Kulturministeriet netop har modtaget fra hhv. PricewaterhouseCoopers og Danske Bank. Efter et møde om rapporternes konklusioner vurderer partierne bag medieaftalen - regeringspartierne og Dansk Folkeparti - at der nu er grundlag for at omdanne TV 2 til et statsligt aktieselskab for herefter at gennemføre en privatisering:
'Rapporterne sandsynliggør, at et privatiseret TV 2 vil være i stand til at leve op til fastsatte public service-forpligtelser, også selv om licensen til TV 2 falder bort. Det er samtidig vurderingen, at en privatisering ikke mindst på sigt vil være til fordel for TV 2 og ikke mindst seerne, der også i fremtiden vil være sikret en god og bred dækning af bl.a. nyheder, danske film, sport og underholdning. Vi finder derfor, at grundlaget for at gå videre med privatiseringsprocessen er til stede,' udtaler regeringspartierne og Dansk Folkeparti.
Kulturministeriet sender i dag et lovforslag om omdannelse af TV 2/DANMARK til aktieselskab i høring med henblik på vedtagelse af lovgrundlaget inden sommerferien. Aftalepartierne vil løbende holde Folketingets Kulturudvalg orienteret om processen frem mod privatiseringen og lægge op til bred debat om betingelserne herfor.
Rapporterne kan downloades på
http://www.kum.dk/sw5658.asp."
Kilde: Kulturministeriet
|
| 21.2.2003: Danske foreldre har tillit til barnas internett-bruk
Danske foreldre er mindre bekymret og mer positivt innstilt til barnas internett-bruk enn foreldre i de andre nordiske land.
Det viser den første undersøkelsen i EUs SAFT-projekt - "Safety and Awareness For Tweens" - hvor Medierådet for Børn og Unge er dansk partner og samarbeider med IT-Brancheforeningen. "Undersøgelsen er den hidtil mest omfattende i Norden af forældres holdninger til børns Internetbrug", heter det i en pressemelding fra Medierådet for Børn og Unge.
"Formand for Medierådet for Børn og Unge, Karsten Gynther, udtaler: 'Danske forældre går ind for færre regler og mindre kontrol. De er usikre på filtre, men mener derimod, at vejen frem er undervisning og vejledning af forældre og børn'.
Ifølge forældrene bruger danske børn Internettet markant mindre til skolearbejde end børnene i de andre lande. Danske børn bruger mest Internettet til at surfe og spille spil. Hvor forældrene i de andre lande bekymrer sig mest for Internettets pornosider, er danske forældre mest bekymret for børnenes tidsforbrug på Internettet.
En stor undersøgelse af børn og unges Internetbrug vil blive præsenteret til foråret.
Resultaterne af forældreundersøgelsen vil blive sammenlignet med en omfattende børneundersøgelse, som gennemføres i Danmark, Norge, Sverige og Island. En tilsvarende undersøgelse vil senere blive gennemført i Irland. På baggrund af undersøgelserne udarbejdes informationskampagner, der skal sikre tryg og sikker Internetbrug for børn og unge.
Det EU-støttede SAFT-projektet gik i gang september 2002 og afsluttes medio 2004. I projektet indgår syv centrale samarbejds-partnere i fem lande. De andre partnere er Statens Filmtilsyn, MMI (Markeds- og Mediainstituttet) og IKT-NORGE (alle Norge), Våldsskildringsrådet (Sverige), Heimili og Skoli (Island) og The National Centre for Technology in Education (Irland).
Se også omtale av prosjektet nedenfor under "Norge" og Sverige".
Kilde: Medierådet for Børn og Unge
|
| 10.2.2003: Danskene bruker bibliotekenes digitale tilbud
Danskene bruker nå bibliotekstjenester mer via internett enn de bruker det fysiske biblioteket, melder Politiken. Nettbrukerne er mer målrettet enn andre brukere, men det innebærer at de ofte ikke ser ekstratilbudene fra bibliotekene.
"Samtidig er danske brugere af de digitale bibliotekstilbud svært godt tilfredse med den elektroniske service.
Det viser en ny undersøgelse fra UNI-C, der er Danmarks it-center for uddannelse og forskning. 44 procent af undersøgelsens deltagere angiver bibliotekets onlineadgang som den vigtigste vej til biblioteket. Lidt færre - 41 procent - siger, at det fysiske bibliotek er den vigtigste vej til boghylderne. Deltagerne i undersøgelsen bruger især bibliotekernes websteder til at låne bøger, cd’er og film".
Kilde: Politiken
|
| 10.2.2003: Alle dansker tilbys gratis elektronisk signatur
"Alle borgere får mulighed for at få en gratis elektronisk underskrift til brug på nettet, efter at videnskabsminister Helge Sander torsdag den 6. februar underskrev kontrakt med TDC om levering af digitale signaturer", heter det i en pressemelding fra Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling.
Første mulighed kommer med selvangivelsen om godt en måned, så skatteyderne fremover kan rette i selvangivelsen på nettet med brug af digital signatur.
- Med den elektroniske underskrift får borgerne mulighed for at kommunikere med blandt andet de offentlige myndigheder om spørgsmål og sager, der i dag kræver indsendelse af underskrevne papirdokumenter. Den valgte løsning er åben, så private virksomheder også med fordel kan benytte sig af den offentlige digitale signatur til f.eks. fortrolig kommunikation og e-handel, siger Helge Sander.
Den digitale signatur er et meget væsentligt værktøj i regeringens indsats for at digitalisere den offentlige sektor og fremme effektiv og målrettet it-anvendelse i de private virksomheder",
ifølge pressemeldingen.
Kilde: Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 20.2.2003: Finland er det mest avanserte IT-landet, ifølge World Economic Forum
"World Economic Forum har klassat Finland som det mest utvecklade landet i världen i fråga om IT. De faktorer som fört Finland upp i toppen är enligt jämförelsen den beredskap som i dag finns i det finländska samhället för medborgare, företag och offentlig förvaltning att dra nytta an den nya teknologin", framgår det av en melding fra Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd.
"Också de andra nordiska länderna finns högt uppe i rankingen. Sverige finns på en fjärde plats, Island femte, Danmark åttonde och Norge på en 17 plats. I jämförelsen har man sett på de 82 länder som räknas till de ledande ekonomierna i världen.
Undersökningen som nu gjordes för andra gången har utförts i samarbete mellan World Economic Forum, INSEAD och Världsbanken".
Kilde: World Economic Forum/Nordisk Råd/Nordisk Ministerråd
|
| 14.2.2003: Finske tele- og medieselskaper ønsker ikke lovbestemt internettsensur
En rekke finske tele- og medieselskaper har dannet en allianse for å kjempe mot et lovforslag som selskapene hevder vil innebære sensur, melder Europemedia.net.
Lovforslaget innebærer at eierne/redaktørene av internett-baserte debattfora vil være direkte ansvarlig for alt som kommer til uttrykk i foraene, slik en avisredaktør blir det i forhold til innlegg i trykte mediers debattfora.
Talskvinne Marja-Liisa Virtanen, TeliaSonera Finland, sier at ulovlige ytringer i dag blir fjernet raskt, enten ved at eieren/redaktøren av et debattforum selv går gjennom materialet, eller blir gjort oppmerksom på det av andre.
Selskapene har overlevert en erklæring til Riksdagen og påpekt at overdreven lovregulering av internett-trafikk vil skape stor usikkerhet om vilkårene for internett-basert forrretningsdrift, melder Europemedia.net.
Kilde: Europemedia.net
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Island
| 3.2.2003: Omorganisering av det islandske filmfondet
Kvikmyndamiðstöð Íslands, eller the Icelandic Film Foundation og Kvikmyndasafn Islands, eller the National Film Archive er navnet på de to organene som fra 1. januar 2003 er dannet med grunnlag i det tidligere Kvikmyndasjodur Islands, eller the Icelandic Film Fund.
Omorganiseringen medfører en rekke administrative endringer når det gjelder finansiering av filmproduksjon. Særlig kan nevnes etableringen av et markedsføringsråd som blant annet skal hjelpe til med å sikre et stabil arbeidsmarked i den islandske filmindustrien.
Kilde: Kvikmyndamiðstöð Íslands/Kvikmyndasafn Islands
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 28.2.2003: Ny radiokonsesjon er utlyst
En ny konsesjon for etablering av en riksdekkende radiokanal i FM-båndet er utlyst av Kultur- og kirkedepartementet. Konsesjonen skal gjelde fra 1. januar 2004.
"- Vi ønsker å styrke kulturdekningen i det samlede allmennkringkastingstilbudet til befolkningen. Derfor utlyser vi en konsesjon der kanalens sendinger skal være basert på prinsippene for allmennkringkasting, med egenproduserte nyhets- og aktualitetssendinger, og med en tydelig kulturprofil som reflekterer uttrykksmangfoldet i norsk og internasjonalt kulturliv", sier statsråd Valgerd Svarstad Haugland i en pressemelding.
"Regjeringen ser på konsesjonen som et viktig kulturpolitisk virkemiddel som skal sikre befolkningen i Norge et bredt radiotilbud. Kanalen vil dekke minst 60 prosent av befolkningen i FM-båndet, med dekning i alle landets fylker. Det blir mulig for konsesjonæren å oppnå en noe høyere dekning ved å benytte frekvenser som konsesjonæren vil ha fortrinnsrett til. Kravet om at sendingene skal være basert på prinsippene for allmennkringkasting innebærer bl.a. at sendingene skal ha tematisk og sjangermessig bredde og bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur.
Fristen for å søke konsesjonen er 30. april 2003 kl. 1400. Departementet tar sikte på å kunne tildele konsesjonen før sommeren. Sendingene må starte senest 1. juli 2004.
Konsesjonsperioden er 10 år.
Søknadsdokumentet er lagt ut på Internett på http://odin.dep.no/kkd", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kultur- og kirkedepartementet
|
| 21.2.2003: Norske foreldre kommer til kort i forhold til barnas Internettbruk
"SAFT-prosjektet om Internett-sikkerhet, et prosjekt støttet av EU's 'Internet Action Plan”', der Statens filmtilsyn, MMI og IKT-Norge er norske partnere, har gjennomført en stor undersøkelse om foreldres kunnskap om egne barns Internettbruk i Danmark, Island, Norge og Sverige. Denne viser at norske foreldre bryr seg om barna, men mangler den nødvendige kunnskapen om Internett", heter det i en melding fra Statens filmtilsyn. (Se også ovenfor, under "Danmark", og nedenfor, under "Sverige").
"Norske foreldre har svakest Internett-kompetanse i Norden", slår Filmtilsynet fast og peker på at
"(Norske) foreldre snakker lite med barna sine om Internett-sikkerhet sammenlignet med resten av Norden. –Dette handler ikke om teknologi, men holdninger. Norske barn ønsker foreldrene på banen og potensialet for dialog er dermed til stede, sier leder i SAFT-prosjektet, Elisabeth Staksrud. - Foreldrene sitter allerede med en del kunnskap de kanskje ikke vet at de selv har, men de mangler reell netterfaring", framgår det av
meldingen fra Filmstilsynet.
Kilde: Statens filmtilsyn
|
| 21.2.2003: Godt norsk kinoår så langt
Over 300.000 billetter til norske filmer er solgt på kinoene så langt i 2003. Dette er en tredjedel av det samlede besøket på norske filmer i 2002, melder nrk.no/Nettavisen.
20 norske filmer har premiere i 2003, og i fjor høst kom flere bransjefolk med dystre spådommer om at dette var et for stort antall; de norske filmene ville konkurrere med hverandre om et begrenset publikum og alle ville tape.
Særlig barnefilmene har trukket et stort publikum, men også voksenfilmene gjør det bra hos publikum, melder
nrk.no/Nettavisen.
Kilde: nrk.no/Nettavisen
|
| 7.2.2003: Kulturens momsfritak støttes av stortingsflertall
Et utvalg som har gransket skattelovgivningen, Skauge-utvalget, foreslår blant annet å fjerne momsfritaket på bøker, aviser og tidsskrifter, melder Aftenposten.
Dette forslaget har ikke støtte av stortingsflertallet, mener avisen, som skriver at
"(Kulturminister) Valgerd Svarstad Haugland understreker at utvalget har tatt en økonomisk vurdering i forhold til moms på bøker og aviser.
- Det er det siste jeg vil gjøre. Mitt utgangspunkt er kulturpolitisk, og da synes jeg ikke fjerning av momsfritaket er noe godt forslag", sier kulturminister Valgerd Svarstad Haugland til
Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 5.2.2003: 38 millioner til norsk TV-produksjon og nye medier
"Norsk filmfond har til hensikt å gi tilskudd på 35 millioner kroner til norsk fjernsynsproduksjon i 2003", heter det i en pressemelding. "Ordningen skal gi flere og bedre drama-, dokumentar- og barne- og ungdomsprogrammer til norske seere i årene som kommer. Norsk filmfond vil også på sikt gi tilskudd til nye medier. Tre millioner kroner er avsatt til utvikling av nye norske interaktive prosjekter. Begge de nye ordningene må imidlertid godkjennes av EFTAs kontrollorgan ESA før de settes ut i livet.
Tilskuddsordningen for fjernsyn skal gi en betydelig økning av tilskudd til norsk dokumentarproduksjon, både serier og enkeltprogrammer. Disse midlene vil gi uavhengige produsenter muligheten til å legge ned flere ressurser i produksjonene sine og åpne for mer dyptpløyende research og mer langsiktige satsinger, og kanskje også øke eksporten av norske dokumentarproduksjoner til andre land.
Norsk filmfond ønsker også å inspirere til flere dramaserier av et format som seere er blitt vant til å få fra utlandet Det er ikke billigere å produsere drama her i landet enn i større markeder, så det har lenge vært et behov for å kompensere for størrelsen på markedet, og tillate mer påkostede dramaproduksjoner på norsk. Det er ressursene og ikke talentene som har vært mangelvaren i norsk dramaproduksjon, mener Filmfondet.
Fjorårets satsing på utvikling av novellefilm-prosjekter er lagt inn under den nye ordningen, så allerede til høsten vil fjernsynsseerne se resultatet av den nye fjernsynssatsingen. Da sender NRK en serie på åtte novellefilmer produsert av uavhengige produsenter, med delfinansiering fra Filmfondet.
Norsk filmfond vil også ha ansvaret for en større satsing på nye medier, produsert på norsk. Ordningen vil gi tilskudd til utvikling av nye interaktive prosjekter med et ikke-voldelig innhold, og vil kunne gjøre det mulig for produsenter å få utviklet prosjektene sine frem til et stadium som gjør dem kommersielt interessante.
Kilde: Norsk filmfond
|
| 5.2.2003: Kinobillettsalget på internett når nye høyder
"Filmweb, som selger billetter via nettet til ti av landets største kinoer, satte nok en rekord i januar. 137.657 billetter ble formidlet - en dobling fra januar ifjor", melder Dagens Næringsliv.
"- Vi hadde rekorder både i november og desember i 2002. Med denne nye rekorden for januar tar vi et skikkelig byks og knuser desemberrekorden med en økning på 25 prosent, sier Fredrik Bretzeg, salgs- og markedsansvarlig i Filmweb.
Filmweb formidler nettbilletter i samarbeid med kinoene i Oslo, Bergen, Kristiansand, Sandnes, Sandvika, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Asker og Drammen".
Kilde: Dagens Næringsliv
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 21.2.2003: Svenske foreldre er positive til barnas internett-bruk
"Svenska föräldrar är själva vana Internetanvändare och en klar majoritet är positiva till att deras barn använder Internet", heter det i en melding fra Våldsskildringsrådet/ Kulturdepartementet.
Meldingen refererer til undersøkelsen i EUs SAFT-projekt - "Safety and Awareness For Tweens" - som er omtalt ovenfor under "Danmark", og "Norge".
"Deras största oro gäller pornografin på nätet, medan våldsamma datorspel och rasistiska hemsidor inte bekymrar dem så mycket", heter det i meldingen. "Många har regler för barnens Internetanvändning, men de sitter sällan med när barnen surfar och en femtedel av dem har aldrig pratat med barnen om risker och säkerhet på nätet. Nu efterfrågar föräldrarna mer information och utbildning i Internetsäkerhet", framgår det blant annet av meldingen fra Våldsskildringsrådet/Kulturdepartementet.
Kilde: Våldsskildringsrådet/Kulturdepartementet
|
| 5.2.2003: Reklameradiokanaler er bøtelagt
Flere av de private lokalradiokanalene som har fått bilige sendetillatelser etter lovendringen 1. juli 2001 oppfyller ikke kravet om at de skal sende mer egenprodusert og lokalt stoff, melder TT/Dagens Nyheter. De nye reglene ble innført for å sikre mangfold og lokal forankring. På 1990-tallet kostet enkelte av sendetillatelsene over to millioner kroner per år etter auksjon, mens det etter den nye loven bare skal betales 40.000 kroner i året.
"Granskningsnämnden har hittills undersökt International FM i Norrköping, Radio Match 105,5 i Borås, Mix 107 Umeå och Mix 105,4 Skellefteå och kommit fram till att de bryter mot reglerna.
De tre förstnämnda har därför fått ett vitesföreläggande på 100.000 kronor. Eftersom Mix 105,4 Skellefteå redan fällts av nämnden och fått motsvarande vitesföreläggande så har Granskningnämnden nu vänt sig till länsrätten för att böterna ska krävas in. Stationen får också ett nytt vite på 200.000 kronor", skriver
TT/Dagens Nyheter.
Kilde. TT/Dagens Nyheter
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 20.2.2003: Britiske TV-selskaper må støtte produksjon av langfilmer?
TV-selskapene må støtte den hjemlige filmproduksjonen med nye investeringer. Det er innholdet i et tilleggsforslag fra to Labour-politikere til den britiske regjeringens forslag om ny medielovgivning (communications bill, melder Dagens Nyheter.
"Dagens communications bill säger att tv-kanalerna ska 'stödja och stimulera' drama, komedi och musik. Nu vill de båda labourpolitikerna att även långfilm ska läggas till listan. Deras förslag kommer ett halvår efter att Channel 4 tvingats skrota sin förlängda filmarm Film Four. Efter tidigare succéer som 'Trainspotting', 'Allt eller inget' och 'East is East' har Film Four haft en kassaflopp för mycket.
Förra året producerades 42 brittiska filmer på hemmaplan, vilket är en minskning från året innan då det gjordes 51 stycken. Förra året omsatte den brittiska filmindustrin 560 miljoner pund, men en stor del av denna summa lades på Hollywoodfilmer som Bondrullen 'Die another day' och 'Lara Croft'", skriver Dagens Nyheter.
Kilde: Dagens Nyheter
|
| 13.2.2003: EU-kommisjonen ønsker rask introduksjon av bredbånd og tredje generasjon mobiltjenester
EU-kommisjonen oppfordrer europeerne til en rask introduksjon av bredbånd og tredje generasjon mobiltjenester, framgår det av en pressemelding.
Kommisjonen har også vedtatt et "Recommendation on relevant markets and New regulatory framework", som betegnes som det siste ledd i etableringen av rammebetingelser for elektroniske nett og -tjenester.
Les innlegg fra Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 13.2.2003: Digital-TV for alle latviere i 2005?
Hele Latvia skal ha digital-TV-dekning i 2005, ifølge Guntars Spunde, som leder digital-TV-selskapet Digitalais Latvijas Radio un Televizijas Centrs (DLRTC).
Europemedia.net melder at Riga og nærliggende områder kan ha digital-TV-sendinger allerede til høsten. Deretter bygges nettet gradvis ut, region for region, til landet er dekket og de analoge parallellsendingene kan fases helt ut, melder Europemedia.net.
Kilde: Europemedia.net
|
| 13.2.2003: EUs rolle i digital-TV-utviklingen
Hvilken rolle skal EU spille for å fremme digital-TV-utviklingen? Det var temaet for et innlegg Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet holdt for en workshop i Europa-parlamentet, melder EU-kommisjonen.
Liikanen pekte på en rekke områder der EU kan bidra, blant annet for å gjøre overgangsfasen mellom digitale og analoge TV-sendinger så kort som mulig. Overgangsfasen er kostbar, fordi de analoge sendingene må holdes i gang til de digitale sendingene er heldekkende.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 13.2.2003: Målene for handlingsplanen eEurope 2002 er oppnådd
12. februar la EU-kommisjonen fram rapporten som viser at handlingsplanen eEurope 2002, iverksatt for å fremme europeernes bruk av informasjonsteknologi, har lykkes.
Et av resultatene er at Europa har verdens raskeste forskningsnettverk, heter det i pressemeldingen.
Dagen før holdt Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet et innlegg i Europa-parlamentet om målene for satsingen eEUROPE 2005.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 10.2.2003: EU-kommisjonen foreslår et "European Network and Information Security Agency"
Sikkerhetsspørsmålene ved alle former for nettbruk er blitt påtrengende, slo Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og utvikling av informasjonssamfunnet fast under en pressekonferanse 10. februar. Han viste, som et eksempel, til at mer enn 90 prosent av bedriftene og om lag 40 prosent av husholdningene i EUs medlemsland har internett-tilknytning.
Formålet med pressekonferansen var å lansere EU-kommisjonens forslag om et "European Network and Information Security Agency". EU-kommissær Liikanen pekte på at dagens informasjonssamfunn er svært sårbart og forslaget er ment som et ledd i kampen for "cyber-sikkerhet", går det fram av
pressemeldingen. .
Les mer om the European Network and Information Security Agency.
Kilde: EU-kommisjonen
|
|
|
|
|
|
