| |
Danmark
| 12.12.2002: Folketinget har vedtatt ny lov om radio- og TV-virksomhet
Loven om radio- og TV-virksomhet er vedtatt i Folketingets tredjegangs behandling, med 58 stemmer for og 50 stemmer mot kulturminister Brian Mikkelsens forslag, melder Kulturministeriet.
L 40 om radio og tv-virksomhed innebærer en "(Gennemførelse) af hovedparten af den nye medieaftale, der lægger op til bl.a. indførelse af public service kontrakter, liberalisering af reklameregler og af lokal radio- og tv-området samt udbud af digital tv-platform", heter det i pressemeldingen.
I tillegg til denne loven ble også L 19 om ændring af ophavsretsloven vedtatt. "(Lovændringen) gennemfører et EU-direktiv på området samt sikrer fortsat beskyttelse af kunstneres rettigheder. Lovforslaget blev vedtaget med stemmer fra 79 stemmer for og 17 imod".
Forslagene til L 59 om fordeling af biblioteksafgiften og
L 78 om indkomstudligning for kunstnere ble også vedtatt, ifølge pressemeldingen.
Endringen av opphavsrettsloven får følger, blant annet for spesialforretningen Laserdisken, som kanskje må stenge. "Den ny lov forbyder import og salg af film, musik, bøger og tegneserier fra lande uden for EU, uanset om produkterne allerede forhandles i EU eller ej. For Laserdisken betyder det i praksis, at butikken for eksempel ikke må importere og videresælge en lovligt indkøbt film af Carl Th. Dreyer, som rettighedshaverne til filmen har valgt ikke at markedsføre i EU", skriver Politiken.
Kilde: Kulturministeriet/Politiken
|
| 9.12.2002: Dagen har gått til betalingsstans
Dagbladet Dagen A/S har "...(indgivet) begæring om betalingsstandsning til Sø- og Handelsrettens Skifteret", heter det i en pressemelding fra avisen, som kom med den første utgaven 22. oktober i år.
"Baggrunden for betalingsstandsningen er svigtende annonceomsætning og en negativ udvikling i økonomien i bladsalg og marketing.
Selskabets direktør Peter Linck udtaler: 'Det er med skuffelse og beklagelse, at jeg har været nødt til at tage dette skridt. I den seneste tid har jeg selv og selskabets bestyrelse afsøgt alle muligheder for at tilføre selskabet ekstra kapital. Dette har mod mine forventninger endnu ikke vist sig at være muligt. Vi har på den baggrund ikke anden mulighed end at indgive begæring om betalings-standsning.
Betalingsstandsningen vil give virksomheden arbejdsro til at afklare mulighederne for selskabets videre drift.
Peter Linck udtaler videre:
'Jeg påtager mig det fulde ansvar for selskabets situation. Vi har troet på, at avisen egenhændigt kunne penetrere et presset avismarked med den allerede tilvejebragte kapital. Vigende annonceindtægter og en negativ udvikling i økonomien i bladsalg og marketing har over kort tid stillet os i en situation, hvor kapitaltilførsel var tvingende nødvendig. Tilførslen har desværre på dette tidspunkt endnu ikke vist sig mulig.
Jeg er personlig stolt over den avis, de redaktionelle medarbejdere har udviklet og lavet. Avisen har på kort tid vist nye og banebrydende journalistiske muligheder, og den vil i også fremtiden være en inspiration for konkurrenter og andre, nye medier. Jeg beklager, at der er risiko for, at så meget talent ikke i denne sammenhæng får mulighed for at fortsætte arbejdet med en grundlæggende rigtig idé og vision'".
13. desember: Dagen begjærte seg selv konkurs og etterlater seg ifølge Dagens Næringsliv/Finansavisen gjeld på 50 millioner kroner.
Kilde: Dagen/Dagens Næringsliv/Finansavisen
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 9.12.2002: Gradvis analogavvikling, foreslår YLE-sjef
YLEs administrerende direktør Arne Wessberg "...(föreslår) att de analoga TV-sändningarna avvecklas gradvis för att påskynda övergången till digital-TV", skriver YLE/Internytt.
"I en intervju för tidningen Aamulehti säger Wessberg att det krävs en viss djärvhet i digitaliseringen och att den modell som genomförs i Tyskland kunde tillämpas också i Finland.
De analoga sändningarna i Tyskland upphör regionvis, i Berlin genomförs en fas i år, därefter Rhendalen, Köln osv.
Wessberg tror inte på den svenska modellen med en värdekupong för inköp av digitalbox.
Enligt kommunikationsministeriets tidtabell upphör de analoga sändningarna i Finland när de analoga koncessionerna löper ut år 2006. Hittills har det sålts cirka 45.000 digitalboxar i Finland".
Kilde: YLE/Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Island
| 11.12.2002: Fra analog til digital radio- og TV-spredning
Et udvalg nedsat af Kommunikationsministeren arbejder nu på at udforme
en plan om hvordan overgangen fra analog til digital radio- og
TV-spredning kan foregå. Udvalget skal indgive forslag i februar og der
er planer om at udbyde distributionssystemet senest i marts. Efter Post-
og kommunikationsinstituttets beregninger kommer det til at koste ISK
1-1,5 mia at opbygge et digitalt distributionssystem med en sender med
fem programkanaler. Norðurljós og Islands Radio har udsent programmer
via satellit på forsøgsbasis i de seneste uger og der foretages nu
målinger af hvor rentabel den form for distrubution er. Tele Island har
også indledt digitale tv-udsendelser via bredbåndet.
Kilde: Undervisningsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 13.12.2002: Statens medieforvaltning kan komme til å forby kabel-TV-formidlet pornografi
Skift fra norsk til svensk undertekst på de pornografiske, kabel-TV-formidlede filmene, og se dem uten svartsladd.
Slik har kabel-TV-abonnerende nordmenn kunnet få tilgang til filmer sendt fra Sverige, som etter norsk lovgivning er ulovlige, skriver Aftenposten. De norske kabel-TV-selskapene Telenor Avidi og UPC har fått varsel fra Statens medieforvaltning om at det innen 6. januar må finnes fram til en teknisk løsning som sørger for effektiv sperring av ulovlig innhold i filmkanalene Canal+ Gul, Canal+ Blå og TV1000.
"- Så langt har ikke selskapene vært villig til å innføre slike tiltak og de bestrider myndighetenes forbudsvarsel", sier avdelingsdirektør Lars Winsvold i Statens medieforvaltning til Aftenposten.
"Alternativet er i ytterste konsekvens at medieforvaltningen vil legge ned forbud mot videresending av de aktuelle kanalene.
Forbudet vil imidlertid ikke gjelde alle som ser tilsvarende filmer med pornografisk innhold via parabolantenner", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
| 12.12.2002: Over 60 prosent av norske husstander og bedrifter har tilbud om bredbåndstilkopling
En landsdekkende kartlegging viser at over 60 prosent av norske husstander og bedrifter og i underkant av halvparten av kommunale institusjoner nå har tilbud om tilkopling til bredbåndsnett til konkurransedyktig pris, framgår det av en pressemelding fra Samferdselsdepartementet. 92 prosent av landets kommunale rådhus og 81 prosent av de videregående skolene er knyttet til bredbåndsnett. Kartleggingen er utført av ECON Senter for økonomisk analyse og Teleplan, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet.
Å oppnå regjeringens mål for bredbåndsutbygging i eNorge-planen; at alle videregående skoler skal ha bredbåndstilbud innen 2003, og at alle grunnskoler, folkebibliotek og kommuneadministrasjoner i løpet av 2005 skal ha tilbud om bredbåndstilknytning til konkurransedyktige priser, blir kostbart. "I rapporten anslås det at mellom 47 og 65 prosent av kommunene og andre offentlige institusjoner vil ha bredbåndsdekning innen 2005. For at målene i eNorge-planen skal nås, anslås det en merkostnad på mellom 0,8 og 1,7 milliarder kroner", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Samferdselsdepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 12.12.2002: Ny analyse av mediekonsentrasjonen
Kartlegging og analyse av mediemarkedet fra et konkurransesynspunkt. Det er innholdet i oppdraget som Konkurrensverket har fått av regjeringen, melder Kulturdepartementet.
"Kartläggningen skall omfatta ekonomisk eller kommersiell verksamhet som dels består av programverksamhet och distribution av radio och TV, dels utgivning och distribution av dagstidningar och tidskrifter. Analysen skall inriktas på konkurrensförhållandena på mediemarknaden i dag och om det finns risk för konkurrensskadliga inslag på marknaden framöver. Konkurrensverket skall redovisa sina slutsatser den 3 november 2003.
Uppdraget ligger i linje med regeringens mål för mediepolitiken; att bl.a. eftersträva mångfald i medierna. I mångfaldsbegreppet ligger att ett brett ägarskap skall eftersträvas för att motverka sådan ägar- och maktkoncentration inom massmedierna som kan skada ett fritt och brett meningsutbyte och en fri och allsidig upplysning", heter det i pressemeldingen.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 6.12.2002: 80 millioner kroner er fordelt til filmavtalen
Staten tilfører filmavtalen 80 millioner kroner ekstra i perioden 2002-2004, og nå er overenskomsten mellom partene godkjent av regjeringen.
"Hälften av de extra medlen - 40 miljoner kronor under tre år - kommer att tillföras det publikrelaterade efterhandsstödet, medan andra hälften kommer att gå till de kvalitetsprövade förhandsstöden. Huvuddelen av det extra förhandsstödet - 20 miljoner kronor - kommer att vara stöd till långfilm, medan förhandsstöden till kort- och dokumentärfilm resp. till barn- och ungdomsfilm får vardera 10 miljoner kronor under de tre åren", heter det i en pressemelding.
"Överenskommelsen innebär dessutom att Svenska Filminstitutet får en möjlighet att låta en större del av intäkterna från biografavgiften gå till det publikrelaterade efterhandsstödet. Filminstitutet ska då även
redovisa vilka åtgärder man vidtar för att säkerställa att de extra medel som nu tillfaller det publikrelaterade efterhandsstödet inte intecknas i förtid.
Med detta extra tillskott beräknas filmstödet att i år uppgå till drygt 400 miljoner kronor, varav det statliga bidraget är 230 miljoner. För åren 2003 och 2004 är det statliga bidraget 225 miljoner kronor per år.
Fakta
2000 års filmavtal
Det nuvarande filmavtalet gäller för åren 2000-2004. Den nya överenskommelsen mellan parterna har träffats inom ramen för en s.k. kontrollstation i avtalet.
Filmavtalets parter
Förutom staten är Sveriges biografägareförbund, Folkets Hus och Parker, Riksföreningen Våra gårdar, Sveriges Filmuthyrareförening u.p.a., Sveriges Filmproducenter, Sveriges Television AB och TV 4 AB (publ.) parter i 2000 års filmavtal.
Publikrelaterat stöd
Ett automatiskt efterhandsstöd till svenska långfilmer för öppna visningar på biograf baserat på publiktillströmningen.
Förhandsstöd
Stöd till värdefulla svenska filmer efter bedömning av Svenska Filminstitutets konsulenter. Stödet fördelas på långfilm, kort- och dokumentärfilm resp. barn- och ungdomsfilm.
Biografavgifter
Biografägarnas avgift till Svenska Filminstitutet, motsvarande 10 procent av bruttobiljettintäkterna.
Tillskottet på 80 miljoner kronor
De extra medlen till filmavtalet utgår med 30 miljoner kronor för 2002 och med 25 miljoner kronor för vart och ett av åren 2003 och 2004".
Kilde: Kulturdepartementet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 9.12.2001: Alle EU-land godkjenner filmregissører som de rette opphavsmenn
Regissøren for en film eller et annet audiovisuelt verk er opphavsmann til verket og har de rettigheter som hører til verket, framhever en rapport som EU-kommisjonen har tatt initiativet til.
Dette synet deles av alle EU-land og er overensstemmende med EU-direktivet fra 1992, "... on the Rental and Lending Right and Certain Related Rights", og direktivet har ikke gjort det mer vanskelig å distribuere og markedsføre audiovisuelle verker, går det fram av en pressemelding fra EU-kommisjonen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 9.12.2001: Offentlig høring om åpne plattformer for digital-TV og 3G mobilkommunikasjon
EU-kommisjonen tar sikte på å holde en offentlig høring om åpne plattformer for digital-TV og 3G mobilkommunikasjon 4. februar 2003, går det fram av en pressemelding.
En rekke instanser skal uttale seg om en rapport om hindringene som gjenstår før nye tjenester kan spres gjennom åpne plattformer for digital-TV og 3G mobilkommunikasjon, en rapport som er blitt til etter ønsker fra både Barcelona- og Sevilla-toppmøtet. Uttalefristen går ut 15. februar 2003, heter det i pressemeldingen.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 6.12.2001: Få europeiske filmer vises i andre europeiske land
Er den tilsynelatende uviljen europeerne har mot å se filmer fra andre europeiske land et resultat av publikums smak og behag? Eller er det andre faktorer som styrer hva som blir vist av europeiske filmer?
Generalsekretær i Milano-baserte MEDIA Salles, Elisabetta Brunella, stilte spørsmålet da hun talte under konferansen "The Tastes of Others", der søkelyset var satt på spredningen av europeiske filmer i Europa.
Innledningsvis pekte Elisabetta Brunella på at europeerne nå går mer på kino enn på lenge. Men produsentene av europeiske filmer har bare unntaksvis nytt godt av oppgangen.
Mellom 1992 og 2000 økte billettsalget i 18 vesteuropeiske markeder markant; til filmer produsert i hjemlandet med 20 prosent, mens salget til europeiske filmer bare økte med 12 prosent. For filmer produsert i andre land, særlig USA, var det en økning på 50 prosent i perioden.
MEDIA Salles’ analyser viser at det er stort sett få titler som blir vist i andre europeiske land, og at publikumsoppslutningen er syklisk, der toppene kommer med omtrent to års mellomrom.
Det er mangel på kontinuitet i produsentene og importørenes bestrebelser på å få fram egnede filmer, og mangelen på et mangfold av titler som tilbys publikum som er hovedproblemene, mer enn publikums smak, mente Elisabetta Brunella.
Kilde:
MEDIA Salles
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|