| |
Danmark
| 10.5.2001:
Danske filmer har 35 prosent markedsandel hittil i år
Et foreløpig overslag fra Det Danske Filminstitut viser at det i årets fire første måneder er solgt 1,5 millioner billetter til danske filmer, som tilsvarer en markedsandel på 35 prosent.
Dette er
om lag 15 prosent mer enn i (hele) 2000. I gjennomsnitt de siste fem årene er det solgt om lag to millioner billetter på årsbasis til danske filmer.
"Der er i det hele taget solgt flere billetter end normalt i perioden. I forhold til sidste år er der tale om en stigning på ca. 7% i det samlede billetsalg. En udvikling der formodentlig primært kan tilskrives vinterens og forårets store trækplaster, Lone Scherfigs 'Italiensk for begyndere' (Zentropa), som ved udgangen af april har solgt i alt 835.000 billetter, heraf 570.000 i år, heter det i meldingen fra Det Danske Filminstitut.
Kilde: Det Danske Filminstitut
|
| 9.5.2001:
Dansk musikk-cd-salg synker med 20 prosent
Siden 1998 har danske musikkforretninger solgt stadig flere cd-plater. Men salgstallene for første kvartal 2001 viser en nedgang på 20 prosent i forhold til samme periode i 2000, melder Politiken.
"Pladeindustrien omsætter for omkring 1,3 milliard kroner om året, og en nedgang på 20 procent vil betyde et tab på næsten en kvart milliard kroner", skriver avisen.
"Musikbranchen anser hjemmekopieringen for at være den væsentligste årsag til danskernes faldende lyst til at købe musik på cd ...
Der blev sidste år solgt 33 millioner blanke cd'er, og det anslås, at omkring 10 millioner af dem blev brugt til at kopiere musik-cd'er", skriver
Politiken.
Kilde: Politiken
|
| 8.5.2001:
Bare lovlig internett-basert materiale skal kunne kopieres
Bare materiale som er lagt lovlig ut på internett skal kunne kopieres. Det er innholdet i et endringsforslag til lovforslaget om digital kopiering, som kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen har sendt til Folketinget.
"Det bliver derfor ulovligt f.eks. at kopiere et stykke musik fra Internettet, hvis kunstneren ikke har givet sit samtykke til, at værket er på nettet", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.
Målet med lovforslaget om digital kopiering, er å gjøre det lovlig å kopiere til personlig bruk. "Det vil sige, at det skal være tilladt f.eks. at kopiere cd´er, så længe det er til personlig brug i husstanden, f.eks. sommerhus og bil. Lovforslaget vil også gøre det lovligt at kopiere fra Internettet. Det oprindelige lovforslag stillede dog intet krav om, at kopiering fra Internettet skulle ske fra et lovligt forlæg. Men det gør det nuværende efter ministerens ændringsforslag", heter det i pressemeldingen.
"Det er virkelig en meget vanskelig balance. For på den ene side er det svært for forbrugerne at vide, om noget er lovligt eller ulovligt på Internettet. På den anden side kan vi ikke bare gøre det lovligt at stjæle fra kunstnere. Derfor mener jeg, at vi er nødt til at tage det meget usædvanlige skridt at kræve lovligt forlæg. Det er rigtigt, at vi dermed gør det modsatte af næsten alle andre lande i nærheden, men jeg tror, at det er os, der har ret", sier Elsebeth Gerner Nielsen ifølge pressemeldingen.
"I praksis skal der tages hensyn til, at det kan være svært skelne mellem lovlige og ulovlige forlæg på Internettet. Hvis man har været i god tro om kopiens lovlighed, vil man ikke blive draget til ansvar. Kun hvis man ved er bekendt med, at der er tale om ulovligt forlæg, vil man kunne retsforfølges".
Kilde: Kulturministeriet
|
| 7.5.2001:
Katalog over borgernes IT-rettigheter sendt til høring
IT- og Forskningsministeriet har sendt en ny katalog over borgernes IT-rettigheter ut til offentlig høring.
"Kataloget giver svar på en række af de mange dagligdags spørgsmål, der opstår i kølvandet på danskernes stigende internetaktivitet", heter det i en melding fra ministeriet, "eksempelvis:
Hvem skal betale portoen, hvis du vil returnere en vare, du har købt på internettet?
Har du ret til at kryptere dine emails?
Gælder den danske forbrugerbeskyttelse, hvis du handler i en udenlandsk internetforretning?
I en af verdens bedste IT-baserede nationer er det vigtigt, at alle kender og har tillid til de normer og spilleregler, som gælder i et netværkssamfund. Derfor nedsatte IT- og Forskningsministeriet sidste efterår et Udvalg for borgernes IT-rettigheder, hvis første arbejdsopgave er dette katalog over borgernes IT-rettigheder. Efterfølgende skal udvalget komme med anbefalinger på, hvilke områder der bør foretages tilpasninger i borgernes rettigheder med baggrund i den løbende IT-udvikling", heter det blant annet i
pressemeldingen fra
IT- og Forskningsministeriet.
Kilde: IT- og Forskningsministeriet
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Finland
| 9.5.2001: Trinnvis start for de jordbundne finske digital-TV-sendingene
27. august starter de finske jordbundne digital-TV-sendingene.
Det blir en trinnvis start. De 12 digitale TV-kanalene kommer til øke programtilbudet høsten 2001. I tillegg vil det i begynnelsen være svært begrenset tilgang på både de digitale mottaksboksene for analoge TV-apparater og TV-apparater med innebygd digital mottaker, melder Internytt.
Internytt, YLEs svenskspråklige nettsted for nyheter, følger forberedelsene til digital-TV-start, og har åpnet en digital-TV-side som skal oppdateres etter hvert.
Kilde: YLEs Internytt
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Finland
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Island
| 10.5.2001: Reykjavíks unge lærer eldre å bruke internett
38 unge frivillige fra sju Reykjavík-skoler har delt sine IT-kunnskaper med 70 av byens eldre borgere, melder Daily News from Iceland.
Opplæringsprogrammet ble organisert slik at de unge lærerne fikk anledning til å bruke kunnskapene sine i praksis, og det ble lagt vekt på å avmystifisere bruken av internett som kommunikasjonsverktøy.
Erfaringer helt fra starten av kursene i 1999 har vist at Islands eldre kan utnytte internett. Forskning viser at særlig eldre kvinner bruker e-post flittig, for å kommunisere med blant annet barnebarna, og at World Wide Web settes pris på av mennene.
Ved avslutningen av vårens kurs fikk de unge mye ros fra de eldre, i tillegg til et skriftlig bevis på at de har fungert som internett-instruktører. En av de eldre mennene som var til stede ved avslutningsseremonien sa at de unge hadde vært de beste instruktørene man kunne ønske seg; alltid tålmodige og vennlige.
Kilde: Daily News from Iceland
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 7.5.2001: Filmarven skal ikke selges
"Regjeringen vil sikre det norske fjernsyns- og kinopublikum muligheten til å se etterkrigstidens filmproduksjon. Kulturdepartementet har besluttet at katalogen ikke skal selges", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"- For oss er det avgjørende viktig å sikre at så mange som mulig får se så mange som mulig av filmene i katalogen til Norsk Film A/S", sier statssekretær Roger Ingebrigtsen ifølge pressemeldingen.
"I Revidert nasjonalbudsjett (RNB) fredag (11.5) vil regjeringen slå fast at filmkatalogen skal forbli i fellesskapets eie - og forvaltes ut fra kulturpolitiske prinsipper.
- Denne beslutningen innebærer at staten beholder selve filmkatalogen. Men vi må endre eierskap ettersom det statlige engasjementet i produksjonsselskapet Norsk Film A/S skal avvikles.
Dette har allerede Stortinget samtykket i. Kulturdepartementet varsler imidlertid i RNB at filmkatalogen ikke skal være en del av salget.
- Katalogen vil inntil videre bli værende i Filmparken A/S. Store deler av visningsrettighetene har NRK sikret seg fram til 2005.
- Nå vil vi finne den aktøren som er best egnet til å forvalte denne filmskatten til fellesskapets beste. Viktigste kriterium er at filmene vises så ofte som mulig til så mange som mulig. I tillegg skal selvsagt rettighetene til ulike rettighetshavere sikres, sier Ingebrigtsen.
Denne beslutningen innebærer altså
* Filmkatalogen selges ikke.
* Den blir eid av Kulturdepartementet gjennom Filmparken A/S.
* Departementet vil senere la den institusjonen/grupperingen som best kan sikre folk mulighet til å se disse filmene, få forvalte katalogen på statens vegne", heter det i
pressemeldingen fra Kulturdepartementet.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 7.5.2001: Mange avisbedrifter har søkt om lokalradiokonsesjon
Journalisten skriver at blant de 455 søkerne om lokalradiokonsesjon (avgjøres innen 1. juni) er det mange avisbedrifter som nå ønsker å drive lokalradio. Det gjelder både region- og distriktsaviser.
"Noen har søkt konsesjon i flere områder, slik at tallet på søkere er vesentlig lavere enn antallet søknader", skriver Journalisten.
"I dag er 274 lokalradioer i drift. Med få unntak har de eksisterende lokalradiokonsesjonærene søkt konsesjon for den nye perioden fra 2002 til 2007. Flere av disse ønsker nå å etablere seg i flere områder enn de har konsesjon for i dag, og dette gjelder by- og bygderadioer så vel som livssynsradioer", skriver Journalisten.
Kilde: Journalisten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 9.5.2001: SVT selger programmer via internett-portal
Bergman-filmer, TV-dramaserier og salg av TV-formater i lett blanding tilbys via SVTs internett-portal www.svtsales.com, melder Vision.
Flere seersuksesser er solgt i 2001 til store og viktige markeder som Frankrike, Tyskland, Østerrike, Nederland og Belgia. Det gjelder blant andre Dödsklockan, Eva & Adam, Barnen på Luna og På spåret.
”Vårt uppdrag är klart och tydligt: att på ett affärsmässigt sätt förädla SVT:s rättigheter och öka omsättningen, både i Sverige och utomlands", sier Susanna Thunell, som leder SVT Sales, til Vision. "Vi har därför lagt om kursen mot en mer aggressiv och tydlig profilering av vårt innehåll ute på den internationella marknaden, och detta visar sig redan nu vara framgångsrikt. Vi har nu för avsikt att bli Nordens ledande distributionsföretag av rättigheter till utländska tv-bolag", sier Susanna Thunell.
Kilde: Vision
|
| 4.5.2001: Svenskenes mediebruk er stabil, viser Mediebarometern 2000
Svenskenes mediebruk har forandret seg relativt lite i løpet av det siste året, melder Nordicom-Sverige. Til tross for de store forventningene, er andelen internettbrukere om lag det samme som for ett år siden. Uventet er det at bruken av trykte medier (fremst tidsskrifter) øker.
"Detta är några av huvudresultaten från 2000 års Mediebarometer. Mediebarometern är den årliga undersökning av svenskarnas medieanvändning som genomförs av Nordicom-Sverige vid Göteborgs universitet. Mediebarometern har gjorts varje år sedan 1979", heter det i en pressemelding.
Internett
"Efter att andelen Internetanvändare har ökat mest de senaste åren - från 20 procent en genomsnittlig dag 1998 till 31 procent 1999 - har ökningen avstannat och år 2000 är andelen Internetanvändare 32 procent. .
TV-bruk
Omkring 1990 var det i stort lika stora andelar för morgontidningsläsning, radiolyssnande och TV-tittande i Sverige. Därefter har televisionen successivt ökat andelen tittare - från 79 procent 1990 till över 85 procent. År 2000 var andelen tittare en genomsnittlig dag 88 procent, samma andel som 1999.
Radio
Ljudradiolyssnandet ligger på samma nivå sedan några år tillbaka och var år 2000 80 procent. Det är en viss tillbakagång från 1994, men högre än för tiden före införandet
av privat lokalradio.
Ljudradion svarade för 35 procent - den högsta andelen - av bruttotiden för svenskarnas medieanvändning 2000, televisionen (exkl text-TV) hade 28 procent.
Aviser
Morgonpressen har ökat något i jämförelse med 1999 och ligger på 74 procent läsare en genomsnittlig dag. Det är i stort sett samma nivå som den haft under hela 1990-talet, och f ö exakt samma andel som morgonpressen hade redan 1979.
Kvällspressläsningen har stabiliserats och räckvidden har varit i stort densamma under de senaste tre åren. Den var år 2000 28 procent. Detta är dock väsentligt lägre än de ca 40 procent kvällstidningarna hade i början av 1980-talet.
Den sammanlagda dagstidningsläsningen är emellertid hög. En genomsnittlig dag läser 80 procent av svenskarna en dagstidning. Här finns ingen skillnad mellan 1998 och 2000.
Bøker - tidsskrifter
Andelen som har läst eller tittat i en bok en genomsnittlig dag 2000 är 39 procent. Nivån har minskat något sedan mitten av 1990-talet då andelen låg på närmare 45 procent.
Vecko- och månadstidningar har under de senaste åren legat relativt stabilt på ca 30 procent, men har år 2000 ökat. Detta gäller särskilt tidskrifter och specialtidningar. År 2000 hade 33 procent av svenskarna läst en vecko- eller månadstidning en genomsnittlig dag och 32 procent i en special- eller facktidskrift. Motsvarande siffror för 1999 var 31 och 28 procent", heter det blant annet i pressemeldingen.
Les mer om Mediebarometern 2000.
Kilde: Nordicom-Sverige
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
|
8.5.2001:
Det første eLearning-toppmøtet holdes i Brussel
Viviane Reding, EU-kommissær for utdanning og kultur, er vert for det første eLearning-toppmøtet,
som holdes i Brussel 10. - 11. mai.
Ministre og representanter for ledende IT- og multimediabedrifter skal sammen gå gjennom mulighetene for partnerskap mellom aktører i offentlig og privat sektor, som kan føre til virkeliggjøring av handlingsplanen for eLearning, vedtatt av kommisjonen 28. mars, heter det i EU-kommisjonens
pressemelding.
10. mai holdt Erkki Liikanen, EU-kommissær med ansvar for næringsutvikling og informasjonssamfunnet, en tale til forsamlingen. Han pekte på at livssyklusen til kunnskap på de fleste områder blir kortere og kortere, og at det derfor er viktig å investere i mennesker og utvikle teknologi for bedre læring.
Kilde: EU-kommisjonen
|
| 3.5.2001:
USA-baserte Scandinavian Channel International må avvikle driften
Scandinavian Channel International, SCI, som hadde 16 millioner amerikanere med nordisk bakgrunn som potensielt marked, må avvikle driften på grunn av problemer av finansiell og teknisk art, melder DRs nyhetsbrev. De nordiske public service-selskapene er aksjonærer i kabel-TV-kanalen SCI, men aksjepostene er ervervet som kompensasjon for selskapenes bidrag til selskapet i form av know-how og annen bistand. SCI har kjøpt programmer fra de nordiske public service-selskapene til bruk i det amerikanske markedet.
"Det viste sig svært at skaffe investorer til en forretning, der ikke er
profitabel på kort sigt uanset dens potentiale," sier DR TV-direktør Bjørn
Erichsen til DRs nyhetsbrev.
Erichsen mener at det ikke er tvil om at "potentialet i etniske kanaler er
blandt de hurtigst voksende nichekanaler på det amerikanske TV marked. Et
stort udbud af fremmedsprogede kanaler vidner om den store interesse, der er
blandt amerikanere for at bevare kontakten med deres nationale ophav, og det
er her SCI havde sit største potentiale", sier Erichsen. Det har oppstått problemer med å distribuere
SCI på det overfylte amerikanske kabel-TV-nettet, noe som er forsterket av den langsomme takten i utviklingen av den digitale TV-distribusjonen i USA, sier Erichsen til DRs nyhetsbrev.
Kilde: DRs nyhetsbrev
|
| 2.5.2001:
Kinobesøket øker i EU-landene, men markedsandelen for europeisk film synker
844 millioner solgte kinobilletter i EU-landene i 2000, en økning på 4,4 prosent fra foregående år, er det beste resultat siden 1983, melder European Audiovisual Observatory, EAO.
Europeisk films markedsandel sank til 22,5 prosent, fra 29,2 prosent i 1999. Den amerikanske filmindustrien økte sin andel med mer enn fire prosent, til 73,7 prosent.
I de fleste EU-land sank markedsandelen for nasjonalt produsert film. Europeiske filmer hadde liten suksess i andre land enn produsentlandet, går det fram av EAOs pressemelding. EAO har nettopp lansert en database med opplysninger om publikumstilstrømningen til europeiske filmer, LUMIERE, gratis tilgjengelig for internettbrukere.
Kilde: European Audiovisual Observatory
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
