| |
Danmark
| 22.8.2001:
Digitalisering av den danske kulturarv sikrer tilgjengelighet for flere
"Kultur til bredbånd" er tittelen på den danske regjerings IT-plan for kulturområdet. Bevaringsinnsatsen skal styrkes, samtidig som kulturarven skal gjøres tilgjengelig for flere.
"Forudsætningen for at få flere danskere til at bruge internettet er, at der bliver mere dansk indhold af høj kvalitet at komme efter. Kulturarven i bred forstand skal trække danskere ind i informationssamfundet og give dem kompetence i den ny teknologi," sier kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen ifølge en pressemelding fra Kulturministeriet.
"Handlingsplanen skal bl.a.:
* give befolkningen kulturelt kvalitetsindhold på internettet og i bredbåndstjenester.
* styrke indsatsen for formidling, bevaring og sikring af samlingerne.
* styrke grundlaget for forskning via Danmarks Elektroniske Forskningsbibliotek.
* styrke kulturerhvervenes muligheder for at producere digitalt indhold.
* forbedre betjening af blinde og svagtseende.
Samtidig lancerer kulturministeren 16 konkrete initiativer, der skal styrke IT-området generelt. Blandt initiativerne er.:
* Åbent ministerium (forsøg med Det Kongelige Teaters sagsakter på nettet)
* Bogkøb via bibliotek.dk (køb bogen, hvis den er udlånt)
* Støtte til computerspil (dansk produktionsmiljø skal styrkes)
* Musiksalg via nettet (Ministeriet støtter Phonophile)
* Internet og digitalisering skal indgå i institutionernes resultataftaler.
Initiativernes ide og forløb er lagt på ministeriets hjemmeside, så enhver kan følge med i, hvordan de enkelte initiativer udvikler sig", heter det i pressemeldingen.
Les Handlingsplan og mer om de konkrete initiativene.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 17.8.2001:
Langsiktig prosess før public service-kanalene kan sende via internett
Kulturminister Elsbeth Gerner Nielsen innledet under konferansen "Fremtidens sammensmeltede medie- og kommunikationslandskab", og sa blant annet:
"Til efteråret skal vi arbejde videre med konvergenstemaet. Regeringen skal, som nævnt af IT- og forskningsministeren, afgive en redegørelse til Folketinget, og ét at de emner jeg gerne vil have taget op i den sammenhæng er netop public service på internettet. Ikke sådan, at der bliver fremsat lovforslag om det hverken i dag eller i morgen. Det er en langsigtet proces, hvor vi skal have nogle kvalificerede bud og meget gerne en bred debat. Det er vigtigt, at debatten bliver sat i gang nu".
Les kulturministerens tale.
Kilde: Kulturministeriet
|
| 7.8.2001:
Folketinget skal avgjøre statlig tilskudd til internettplassering av Den Store Danske Encyklopædi
Folketingets Finansudvalg skal ta en beslutningen om et bidrag fra den danske stat på 30 millioner DKK for å få lagt Den Store Danske Encyklopædi på internett.
"Undervisningsminister Margrethe Vestager og kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen indstiller, at Undervisningsministeriet giver et tilskud på 12 mill. kr., mens Kulturministeriet giver et tilskud på 18 mill. kr. Til gengæld får folkebiblioteker, skoler og uddannelsesinstitutioner abonnementer til favorable priser. Tilskuddet skal bruges til at gøre leksikonet teknisk klar til internettet og til den redaktion, der løbende skal opdatere og ajourføre videnbasen. Tilskuddet skal betales tilbage, hvis projektet skulle give overskud", skriver Kulturministeriet i en pressemelding.
"Net-Nationalleksikonet skal ifølge planerne være klar på internettet i år 2003. Det bliver gratis for publikum via bibliotekernes abonnement. Et privat abonnement vil koste 400-500 kr. årligt. Købere af bogværket får netudgaven gratis det første år og siden til reduceret pris", heter det blant annet i pressemeldingen, hvor det også presiseres at
"... Statens tilskud til projektet er statsstøtte i EU-traktatens forstand. Men ministerierne forventer, at EU-kommissionen vil godkende projektet, fordi der er tale om fremme af kultur, sprog, uddannelse og folkeoplysning, som ikke vil ændre samhandels- og konkurrencevilkårene i EU."
Politiken skriver at Venstres kulturpolitiske ordfører Ester Larsen i Folketinget mener at Gyldendal-gruppen bør konkurrere med andre forlag før det tas en endelig beslutning i saken.
Kilde: Kulturministeriet/Undervisningsministeriet/Politiken
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Danmark
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Island
| 10.8.2001: Delprivatisering av statlig eide RÚV?
Undervisningsminister Björn Bjarnason mener ifølge Daily News from Iceland at Islands public service-selskap RÚV vil ha godt av at private rykker inn som eiere i tillegg til staten.
RÚV bør organiseres som et aksjeselskap, etter Bjarnasons syn, skriver Daily News from Iceland, som siterer undervisningsministerens uttalelser under en mediekonferanse i Island nylig.
Bjarnason peker på at flere statlig eide public service-selskaper i Norden er egne selskaper. Han nevnte også at hvis RÚV skulle forsvinne fra reklamemarkedet (selskapet finansieres delvis av reklame), ville det bare være ett selskap igjen med rett til å sende på VHF111-frekvensen, nemlig Nordurljós, som eier de kommersielle TV-selskapene Stöd 2 og SÝN.
Folks TV-antenner er justert til denne frekvensen, pekte Bjarnason på. Dette har hindret konkurranse fra andre TV-selskaper.
Kilde: Daily News from Iceland
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Island
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
| |
Norge
| 22.8.2001: Fire anbud på nasjonal kunnskapsbase
"Kulturdepartementet har fått inn fire anbud om å levere en nasjonal kunnskapsbase ved fristens utløp 20. august. Anbudskonkurransen ble utlyst 20. juni i henhold til Regjeringens beslutning om å sikre Norge en nasjonal kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Staten vil som en toårig prøveordning kjøpe tilgang til en slik base", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"De fire tilbyderne er
En samarbeidsgruppe bestående av J.W.Cappelens Forlag a.s, Stiftinga Det Norske Samlaget, Schibsted Multimedia AS, Norsk Rikskringkasting AS og Nasjonalbiblioteket
Kunnskapsforlaget ASA
Ementor ASA
Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen.
- Anbudene vil få en grundig og rask behandling, sier kulturminister Ellen Horn. Hun understreker at en nasjonal kunnskapsbase har stor betydning for et lite språksamfunn som det norske".
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 10.8.2001: Innsatsen for norsk bredbåndsutbygging ikke tilfredsstillende
Norsk Telecom AS har lagt fram en rapport om utviklingen i bredbåndsmarkedet, og på bakgrunn av det som kommer fram her, vil Regjeringen intensivere bredbåndsutbyggingen.
Rapporten er laget på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet og konklusjonene tyder på at Regjeringens mål for bredbåndsutbyggingen; gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle kommuner, sykehus, skoler og folkebibliotek innen utgangen av 2002, og gode markedstilbud om tilknytning for alle husstander innen utgangen av 2004, ikke nås slik innsatsen er fra utbyggernes side i dag.
"Rapportens prognoser gir uttrykk for at innen utløpet av 2002 vil ca 155 av totalt 435 norske kommuner ha et tilbud om bredbåndsdekning. Anslagene for 2002 er usikre, og faktisk tilbud vil i vesentlig grad avhenge av etterspørselen. Norsk Telecom AS vurderer det som overveiende sannsynlig at faktisk utbygging ved utløpet av 2002 vil overstige prognosene som er basert på kartleggingen", heter det blant annet i pressemeldingen fra Nærings- og handelsdepartementet.
Kilde: Nærings- og handelsdepartementet
|
| 9.8.2001: "Vil beskytte barn mot mer reklame"
Høyres mediepolitiske talsmann, Trond Helleland, foreslår å tillate at reklamefinansierte TV-kanaler som sender fra norsk jord, for eksempel TV 2, finansierer barneprogrammer med reklame i tilknytning til sendingene, slik utenlandsbaserte TV-kanaler kan, for eksempel TV 3.
I en pressemelding sier statssekretær Roger Ingebrigtsen at regjeringen vil holde reklamen unna barne-TV, for å motvirke ytterligere kjøpepress mot barn og unge. Han mener det er "uaktuelt å åpne opp for reklame rettet mot barn slik Høyre tar til orde for".
"- Arbeiderparti-regjeringen vil opprettholde noen arenaer som er helt reklamefrie. Sendinger rettet mot barn er en av disse. Det er allerede et sterkt kjøpepress mot barn – også de aller yngste- både når det gjelder leker og klær. Vi vil motvirke dette – ikke forsterke det, sier Ingebrigtsen.
Ingebrigtsen synes ikke det er noe avgjørende argument at TV-stasjoner som sender fra utlandet kan reklamere samtidig med barne-TV, mens de norske kanalene ikke kan det.
- TV 2 har i likhet med NRK et betydelig ansvar for å gi barn i Norge et godt og reklamefritt tilbud. TV 2 kan sende reklame omtrent døgnet rundt. Disse inntektene er betydelige. Vi vil ikke åpne opp for reklame knyttet til barneprogrammer", fastslår statssekretær Ingebrigtsen i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.
Kilde: Kulturdepartementet
|
| 1.8.2001: Digitalradioutviklingen i Norge går langsomt
Optimismen var i mange kretser stor i siste halvdel av 1990-tallet; DAB, Digital Audio Broadcasting, ville snart revolusjonere radiotilbudet for folk flest.
Nå skriver Aftenposten: "Utbyggingen av et digitalt radionett i Norge har gått i stå. Dekningsgraden står fast på 1999-nivå, og ingen kjøper mottakere. Et utbygd nett blir trolig en realitet først i 2007".
Dekningsgraden er om lag 50 prosent i dag, og må bli om lag 95 prosent, før det kan bli aktuelt for myndighetene å beslutte om og eventuelt når det analoge nettet skal stenges.
Aftenposten bygger blant annet på uttalelser fra Erik Andersen, informasjonssjef i Elektronikkbransjens felleskontor, som mener at en slik avgjørelse er nødvendig for å få fart i DAB-utviklingen.
"- Ikke aktuelt med noen tidsfrist, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Kulturdepartementet.
Og sånn står det. Utbyggerne av nettet, Telenor-eide Norkring, NRK og P4 klager over for få DAB-mottakere. De vil ikke bruke mer enn de 50 millionene de allerede har brukt, før langt flere har DAB-mottaker i bil eller stue. Leverandørene av mottakere får ikke solgt DAB-radioer, fordi det NRK og P4 tilbyr digitalt ikke har noen merverdi utover det man allerede får på FM", skriver Aftenposten.
Kilde: Aftenposten
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Norge
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Sverige
| 20.8.2001: Digital-TV-kommitténs forslag til nye sendetillatelser i det digitale jordbundne nettet er sendt til Radio- och TV-verket
I det utbygde jordbundne digitalnettet kan det bli 29 ulike TV-programmer på nasjonal basis, og tre på regional basis, framgår det av en pressemelding fra Kulturdepartementet.
"En central utgångspunkt för kommitténs överväganden om fördelning av tillstånd för marksänd digital TV är strävan efter mångfald. Kommittén förslår därför olika program som kan komplettera varandra så att sändningarna som helhet kan komma att tilltala olika intressen och smakriktningar. Nuvarande utbud bör kompletteras med program med inriktning mot sport, musik, film, nyheter och dokumentärer.
Det är angeläget att det lediga sändningsutrymmet i de tillgängliga frekvenskanalerna kan tas i bruk så snart som möjligt. Kommittén föreslår därför att i första hand etablerade programföretag som redan finns på den svenska TV-marknaden och efterfrågas av konsumenterna får möjlighet att sända i det digitala marknätet.
Kommittén anser att det är viktigt att marknätets styrka när det gäller lokala och regionala sändningar tas tillvara. Så många regionala programföretag som möjligt bör få tillstånd att sända i det digitala marknätet.
Som en extra krydda i de regionala sändningarna föreslår kommittén att det lokalnära utbudet kompletteras med interaktivt lärande och underhållning i det nya programmet Digi-TV", heter det blant annet i
pressemeldingen fra Kulturdepartementet.
Kilde: Digital-TV-kommittén/Kulturdepartementet
|
| 8.8.2001: Radio- och TV-verket har mottatt 41 [New Replace Term]nader om tillatelse til å sende via det jordbundne digital-TV-nettet
34 [New Replace Term]ere hadde sendt i alt 41 [New Replace Term]nader til Radio- och TV-verket om å sende i det utvidede jordbundne digital-TV-nettet, da [New Replace Term]nadsfristen utløp 7. august.
"Bland de
sökande märks såväl svenska som utländska företag samt både etablerade
TV-bolag och företag som nu vill starta TV-verksamhet", skriver Radio- och TV-verket i en pressemelding.
Senest 27. august skal Radio- och TV-verket gi et forslag til regjeringen om fordelingen av plassen i de frekvenskanalene som nå står til rådighet.
"Tillstånd som motsvarar utrymmet i tre frekvenskanaler (dvs. 12-15 TV-kanaler)
kan komma att meddelas. Detta under förutsättning att nödvändiga
överenskommelser med andra länder om frekvensanvändning uppnås samt att
ledigt utrymme finns tillgängligt", heter det i pressemeldingen.
"Det är Radio- och TV-verket som tar emot och handlägger ansökningarna. I
handläggningen ingår att inhämta yttrande från Digital-TV-kommittén. Verket
överlämnar sedan ett motiverat förslag om vilka som bör få tillstånd till
regeringen. Därefter beslutar regeringen om tillståndsfördelningen.
För närvarande sänder cirka 18 TV-kanaler i det digitala marknätet".
TV4, som allerede har to konsesjoner for å sende i det jordbundne nettet, har [New Replace Term]t om å få sende to nye kanaler, en sportskanal og en nyhetskanal i samarbeid med CNN, framgår det av en pressemelding fra selskapet.
Kilde: Radio- och TV-verket/TV4
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser fra Sverige
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
| |
Norden - internasjonalt
| 21.8.2001:
Mediehistorisk dag for de nordiske samene
20. august var premieredag for nyhetssendingen Oddasat, et samarbeid mellom sameredaksjonene i NRK og SVT. Lang tids planlegging og forarbeid ga resultater:
"– Äntligen kan vi samer, oavsett var vi befinner oss i Sápmi se och synas i det viktigaste av dagens mediainstitutioner. Det kommer att få positiva konsekvenser både inom det samiska folket och för övriga nordbor, sa sjefen for Sveriges televisions samiske redaksjon, Bjarne Store Jacobsen, til samiradio.org.
Kilde: samiradio.org
|
| 20.8.2001:
EU-kommissær Erkki Liikanen taler varmt for åpne digital-TV-standarder
En "Multimedia Home Platform" basert på åpne standarder bør være rettesnoren for den digitale T&V-industrien, sa EUs kommissær for næringsutvikling og informasjonssamfunnet, Erkki Liikanen, under et møte i Helsinki nylig.
Kommissær Liikanen møtte blant andre president i EBU (European Broadcasting Union), og YLE-sjef Arne Wessberg, og lederen for fellesskapet av public service-organisasjoner i Tyskland (ARD), Fritz Pleitgen, for å diskutere hvor viktig det er å få til felleseuropeiske løsninger på digital-TV-området.
Både Wessberg og Pleitgen støttet Liikanen, og det ble ifølge en pressemelding fra YLE pekt på at initiativer som det fellesnordiske NorDig er avgjørende for å få gode resultater både for industrien, programselskaper og forbrukerne.
Kilde: YLE
|
| 20.8.2001:
Streik i Berlingske Tidende mot sparetiltak
Berlingske Tidende kom ut i sterkt beskåret stand både lørdag 18., søndag 19. august, og mandag 20. august, som et resultat av streik blant de journalistiske medarbeiderne, melder Ritzau.
Et fallende annonsemarked har ført til en plan fra ledelsen i Berlingske Tidende om å fjerne 118 av 725 heltidsstillinger. 25 av dem er journaliststillinger.
"Journalisterne vil ikke acceptere egentlige fyringer, men det er ifølge chefredaktør Niels Lunde umuligt at undgå. Dermed ser situationen temmelig fastlåst ud", skriver Ritzau.
"Det (meldingen om fjerning av stilling, red. amn.) sendte chokbølger gennem gangene på bladet, der for knap et år siden gik en ny og mere lønsom tid i møde, da Det Berlingske Officin blev opkøbt af den norske industrikoncern Orkla, skriver Politiken.
Kilde: Ritzau/Politiken
|
| 16.8.2001:
Harde sparetiltak i Svenska Dagbladet
Det norske Schibsted-konsernet eier Stockholms-avisen Svenska Dagbladet, ingen gullkantet investering foreløpig. En sparepakke er nå vedtatt av avisens styre, på 55 millioner SEK, i tillegg til at det allerede er spart 100 millioner SEK i driften av avisen. 55 ansatte må gå, noe som særlig rammer avisens nettsatsing, skriver Aftenposten..
"Schibsted har fortsatt tro på at avisen skal kunne oppnå lønnsom
drift, og vil støtte Svenska Dagbladet i prosessen fremover. Opplaget
til Svenska Dagbladet har vist vekst i Stockholmsområdet de siste 9
måneder og avisen vil fortsette arbeidet for å bli en moderne
storbyavis for en bred og yngre målgruppe", heter det i en pressemelding fra Schibsted ASA.
Kilde: Aftenposten/Schibsted ASA
|
Gå til innholdsfortegnelsen for notiser om Norden/internasjonale forhold
Gå til innholdsfortegnelsen for alle notiser
|
|
|
|
|
