Den nye kanalen til TV 2, Zulu, hadde premiere 15. oktober. I den anledning belyser medieforskerne Frands Mortensen og Henrik Søndergaard spørsmålet om de to public service-selskapene DR og TV 2 nå er i ferd med å spre virksomheten mer enn ressursene kan bære.

Medieforsker Frands Mortensen fra Institut for Informations- og Medievidenskab ved Aarhus Universitet, sier til Aktuelt: "Isoleret set er der for TV2 rigtig megen god fornuft i at oprette den nye Zulu-kanal. Men ser man i det store perspektiv, så er det slet ikke en smart udvikling.

Public service spreder sig nu over hele fire tv-kanaler, tre-fire radiokanaler og to store internetportaler, der begge er under kraftig udvidelse. Én af radiokanalerne er delt op i ni regioner og én af tv-kanalerne i otte. Det tror jeg ikke, der er penge nok til i fremtiden".

Henrik Søndergaard, leder av Institut for Film og Medievidenskab ved Københavns Universitet og redaktør av 'TV2 På Skærmen', den første videnskapelige analysen av selskapet, er mer forbeholden, selv om han tidligere har nevnt muligheten for å slå sammen public service-selskapene.

"... (For) som det er nu, handler det lige så meget om at være til stede på markedet – og jo flere kanaler, man har, desto større muligheder har man for at lukke adgangen for konkurrenterne. Men der er klart, at public service har et indbygget finansieringsproblem", sier Henrik Søndergaard til Aktuelt.

Kilde: Aktuelt

Danmarks Radio, DR, presiserer i sitt elektroniske nyhetsbrev at DR ikke inngår eksklusive avtaler om distribusjon av DRs programmer i Danmark.

Årsaken til presiseringen er at "... Viasat (har) på det seneste ved flere lejligheder senest i Erhvervsbladet d. 12. oktober fremført, at DR ikke lever op til sin Public Service forpligtelse og favoriserer Canal Digital i forhold til Viasat. Dette er ikke DR's opfattelse, tværtimod", heter det i nyhetsbrevet.

"DR har aftale med såvel Canal Digital som Viasat om, at de kan distribuere kort til deres kunder, som muliggør modtagelse af DR's digitale satellitsending fra 1 grad vest. DR indgår ikke eksklusive aftaler med hensyn til distribution af DR's programmer i Danmark.

Viasat har imidlertid tekniske problemer med at udstede kort, som kan modtage DR's signaler og har ønsket en yderligere aftale med DR om, at DR's programmer også skal sendes fra satellitpositionen 5 grader øst. Dette har DR erklæret sig villig til at forhandle med Viasat om. DR har imidlertid besluttet at stille det krav til yderligere distributionsaftaler, at distributøren skal binde sig til en plan for at gå over til standardiseret teknologi på modtagersiden", heter det.

DR mener det er "dybt uheldig" om konkurransen mellom forskjellige teknologiske plattformer fortsetter. Både for forbrukerne, for TV-selskapene og for TV-forhandlerbransjen.

DRs underdirektør for teknologi, Paul Samsøe sier at "... – Nu er de internationale standards for modtagersiden i den digitale TV-verden ved at være der, og standardiserede apparater må forventes at være på markedet fra slutningen af 2001. DR er sammen med alle store TV-stationer og TV-distributører i Norden medlem af organisationen Nordig, som har til formål at sikre et teknisk standardiseret marked i Norden for digital TV.

Også Viasat og Canal Digital er lige som Tele Danmark Kabel TV medlemmer. Der arbejdes nu i Nordig med en fælles plan for overgang til standardiseret teknik på modtagersiden, som alle kan tilslutte sig. Tidshorisonten for udarbejdelsen af planen er indeværende år.

DR er som følge af sit medlemskab af Nordig i lighed med øvrige Public Service Broadcastere i Norden forpligtet til at kræve, at distributører vil følge en sådan Nordig-plan, hvis de vil have aftale med DR om distribution af DR's programmer. DR vil som ved tidligere lejligheder opfordre Viasat til at koncentrere kræfterne om at gå aktivt og konstruktivt ind i udarbejdelsen og vedtagelsen af denne Nordig-plan. Det vil være den bedste vej til at få en aftale med DR om, at DR's programmer også kan sendes fra 5 grader øst", sier DRs Paul Samsøe.

Siste: "Der har i dag torsdag d. 19. oktober 2000 været afholdt møde mellem Viasat, NSAB og Danmarks Radio", heter det i den nyeste utgaven av DRs nyhetsbrev. "Parterne er enige om at intensivere arbejdet med at finde løsninger som sikrer: - at DR inden for kort tid bliver tilgængelig også på Viasats digitale parabolkort til modtagelse fra satellitpositionen 5 grader øst samtidig med, at Viasat vil distribuere sine kort og evt. kortmoduler i det åbne marked. - at dette sker som led i det nordiske samarbejde (Nordig) om at etablere en fremtidig standardiseret platform for digital TV i Norden således, at forbrugerne kan bruge samme modtagertype til signalerne fra alle distributører", heter det i nyhetsbrevet.

Les også
Ber om samarbeid mellom Viasat og Canal Digital.

Kilde: DRs elektroniske nyhetsbrev

"Danske tv-stationer får nu mulighed for at indgå frivillige aftaler, der regulerer reklamerne, så der bliver taget mest muligt hensyn til børn – især de mindste", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.

Partiene bak medieavtalen (S, RV, SF og CD) er blitt enige om dette initiativet, etter forslag fra kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen.

"Ministeren har i længere tid forhandlet med TV 2, og i sidste uge lykkedes det at nå frem til et forslag om selvregulering, der tilfredsstiller begge parter. Nu vil ministeren give de øvrige stationer, der sender fra Danmark, samme mulighed.

Den første aftale om selvregulering offentliggøres af TV 2 i dag. I forhold til lovudkastet er der sket en skærpelse af reklamereglerne i forhold til småbørn, men lempelser i forhold til 8-12 årige. Ifølge lovforslaget skulle der være fem minutters børnereklamefri zone omkring småbørnsudsendelser. Dette er i aftalen suppleret med 1 ½ minuts total reklamefri zone omkring småbørnsudsendelser alle ugens syv dage. I weekenderne må der ikke bringes reklamer rettet mod børn under 12 år før kl. 9.30".

Elsebeth Gerner Nielsen sier: "Det er en flot aftale. Børnene får reel beskyttelse, og for småbørn er aftalen bedre end den, vi kunne have gennemført med lovgivning. Jeg har aldrig lagt skjul på, at jeg helst så et totalt forbud, men det her er til at leve med for alle. Og når vi ovenikøbet gør det ad frivillighedens vej, vil stationerne naturligvis samarbejde for at få deres egne forslag til at fungere. Jeg håber, at de øvrige danske stationer vil udvise ligeså stor ansvarlighed i denne sag, som TV 2 har gjort".

"Partierne bag medieaftalen er enige om, at ministeren i et kommende lovforslag skal kunne udstikke regler for de stationer, der ikke frivilligt indgår aftale om børnereklamer. Disse regler vil tage udgangspunkt i det oprindelige lovudkast. Det bliver det kommende radio- og tv-nævn, der skal sikre, at stationerne enten overholder deres egen aftale eller de regler, som ministeren vil udstikke", heter det i pressemeldingen.

Kilde: Kulturministeriet

Den britiskbaserte TV-kanalen TvDanmark1 har fått medhold i en appellsak i High Court i London, og kan dermed som planlagt sende VM-kvalifikasjonskampen mellom Danmark og Nord-Irland 7. oktober.

Kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen kommenterer den britiske avgjørelsen slik, i en pressemelding:

"Jeg kan kun gentage, hvad jeg tidligere har sagt: Uanset hvad domstolen ender med at nå frem til i London, så har EU-direktivet spillet fallit i England. Det har vist sig så svært at få direktivet til at fungere, at det må være på tide at overveje situationen.

Afgørelsen i dag er en britisk domstolsafgørelse, som vi ikke har indflydelse på. Men da afgørelsen jo går ud over danskerne, så må det være på tide at bede EU om at finde nye måder at sikre, at hensigterne med ordningen i direktivet `TV uden Grænser` bliver ført ud i livet i medlemslandene", heter det blant annet i pressemeldingen.

Kilde: Kulturministeriet

Ejerne af et nyt filmstudie på 2.000 kvadratmeter, der er blevet opført i et forstadskvarter til Reykjavik, mener ikke der er forudsætninger for at drive studiet som tingene ser ud i dag og overvejer nu at sælge det. Efter hvad direktøren for Saga-Film, en af studiets største ejere, siger, har der vist sig interesse for at købe studiet til anden brug end filmproduktion.

Direktøren siger, at der især er tre grunde til at ejerne af studiet vurderer, at der ikke længere er forudsætninger for at drive studiet. For det første hersker der uvished om implementeringen af en ny lov om midlertidig refusion i forbindelse med filmproduktion i Island, der blev vedtaget i Altinget i foråret 1999. Hensigten med loven var at tiltrække udenlandske producenter, der ville lave film eller tv-stof i Island, med løftet om midlertidig refusion af en del af de indenlandske produktionsomkostninger.

Som følge af bemærkninger fra EFTA-Tilsynsmyndigheden ESA til loven er den endnu ikke trådt i kraft og har dermed ikke opfyldt sit formål. For det andet har interessen blandt islandske filmproducenter for filmstudiet været begrænset og for det tredje har de kommunale myndigheders intentioner om at opføre et multi-anvendeligt hus i Laugardalur reduceret mulighederne for at udleje studiet til brug for andet end filmproduktion, f.eks. konference- eller koncertarrangementer.

Det første spadestik til studiet blev taget i august 1999 og man knyttede store forventninger til driften af det, da man påbegyndte opførelsen. Det er derfor en skuffelse, at filmproducenter ikke har vist filmstudiet større interesse.

Kilde: Daily News from Iceland/Undervisningsministeriet

Styret i TV 2 vurderer å la være å sende søknad om ny konsesjon for tiårsperioden som begynner ved årsskiftet 2002/2003, skriver Aftenposten, med NTB som kilde.

"– Vi ønsker å søke, men vilkårene er så tøffe at vi er usikre på om vi skal gjøre det. Uansett vil TV 2 være et TV-selskap for fremtiden", sier styreleder Harald Norvik i TV 2 til NTB.

"Styret i TV 2 mener kravene som settes i Kulturdepartementetsutlysning av konsesjonen er så vanskelige at det blir svært krevende å oppfylle dem og samtidig være en allmennkringkaster.

Digitalt fjernsyn vil for alvor komme som en sterk konkurrent i løpet av konsesjonsperioden på ti år.

Så alvorlig er tvilen at sjefredaktør Kåre Valebrokk kunne fortelle om de løselige planer som er lagt for et TV 2 uten konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn.

– Målet vil være å beholde 50 prosent av reklameinntektene – 650 millioner kroner. En slik situasjon vil bety kostnadskutt og lavere distribuering. Vi har regnet på det, men ikke foretatt en kvalitetssikret gjennomgang", sa Valebrokk, ifølge NTB/Aftenposten.

Les kulturdepartementets utlysing av konsesjon.

Kilde: NTB/Aftenposten

"Enklest og billigst mulig tekniske løsninger for TV-publikum er Kulturdepartementets krav overfor Viasat og Canal Digital", heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.

"I et møte med statssekretær Roger Ingebrigtsen og de to dekoderleverandørene understreket departementet viktighet av at Viasat og Canal Digital samarbeider om tekniske løsninger til fordel for folk flest.

Departementet fikk forsikringer om at forbrukerne ikke trenger to ulike dekodere for å motta de digitale fjernsynssendingene som Viasat og Canal Digital distribuerer over satellitt.

Begge selskapene leverer nå dekoder bokser som med tilleggsutstyr gjør at også det andre selskaps sendinger kan tas imot.

Selskapene understreket overfor departementet at de vil samarbeide tett om utvikling av en felles standard innenfor et bredt nordisk samarbeid hvor bl.a. NRK, TV2 og allmennkringkasterne i de andre nordiske land deltar.

Norge er både interessert i og vil arbeide aktivt for at det blir etablert europeiske standarder som sikrer åpen tilgang", sier statssekretær Ingebrigtsen ifølge pressemeldingen.

Se også
DR vil sikre forbrukernes interesser i den digitale TV-framtiden.

Kilde: Kulturdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet har lagt fram en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon.

Det heter blant annet i pressemeldingen fra departementet: "Regjeringen ønsker en raskere og bredere geografisk utbygging av bredbåndsnett i regi av markedsaktørene. Konkurransen i markedet må styrkes. I tillegg bør det legges til rette for offentlig etterspørsel av bredbåndstjenester. Regjeringen ser det verken som riktig eller nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier infrastrukturen.

Bredbåndspolitikken skal baseres på to typer tiltak:

- styrking av konkurransen i markedet
- styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil en vurdere om det er behov for særskilte offentlige tiltak for områder eller grupper der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Regjeringens mål er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

- gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002
- gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Markedsaktørene skal således stå for utbygging og utvikling innenfor et forutsigbart og konkurranseorientert marked. Det offentlige skal ikke være en aktør som står bak grunninvesteringer i infrastrukturen. Det offentlige er derimot en tidlig og aktiv etterspørrer av produkter og tjenester. De særskilte tiltakene kommer eventuelt inn der tilbyderne i markedet ikke kommer opp med gode nok tilbud", heter det blant annet.

Les om Regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon.

Kilde: Nærings- og handelsdepartementet

"– Regjeringen vil ruste opp kultur-Norge frem mot 2005", sier kulturminister Ellen Horn i en pressemelding fra Kulturdepartementet. Kulturminister Horn opplyser at kultursektoren skjermes mot innføring av merverdiavgift på tjenester.

Kulturministeren "... fastslår at globalisering og ny informasjonsteknologi krever bevisst og aktiv satsing på den nasjonale kulturen, på norsk språk og norske verdier i et nytt millenium. Årets budsjettforslag er første skritt på veien, sier hun og understreker samtidig at kulturbudsjettet er stramt. Budsjettforslaget er på 3697,8 mill. kroner, en økning på 5 prosent.

– Ved siden av satsingen den kulturelle ryggsekken til alle barn i grunnskolen, økt pressestøtte og bredbånd til landets biblioteker, er styrking av norsk filmproduksjon den ubetinget største enkeltsak i kulturbudsjettet for 2001, sier Ellen Horn.

– Ved hjelp av mer hensiktsmessig og målrettet organisering av støtteordningene og utvidete rammer til filmproduksjon, er det vårt ønske å gi norsk filmbransje ytterligere vind i seilene, etter et godt filmår i 2000. Høyere aktivitet vil gi høyere kvalitet , sier kulturminister Ellen Horn, som håper på større publikumsinteresse for norsk film.

For filmsektoren foreslås følgende:

* Filmsektoren økes med 58,9 mill. kroner, til ca. 190 mill. kroner.
* Alle offentlige tilskudd til film foreslås samlet i ett nytt fond – Norsk filmfond.
* Norsk film A/S foreslås delt. Filmstudioet drives videre som eget selskap, mens statlig eierskap i produksjonsselskapet avvikles.
* Det foreslås etablert et nytt statlig kompetanse- og utviklingssenter for filmmiljøet – Norsk filmutvikling – som får ansvaret for å videreføre utviklingsoppgavene til produksjonsselskapet, og skal også ta hånd om en ny utvidet novellefilmordning. Statens studiesenter for film vil inngå i det nye senteret.
* Både Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling er tenkt lokalisert i Filmparken på Jar. Her skal det dynamiske sentrum for norsk filmproduksjon fortsatt være, med både kreativ og finansiell kompetanse.
* Kulturdepartementet vil foreslå å opprette et bransjeråd på filmfeltet. Den endelige utformingen av de ulike innretningene vil skje i nær dialog med filmbransjen.

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften for 2001 med 75 kroner, til 1715 kroner. Begrunnelsen er dels kompensasjon for pris- og lønnsvekst, mens det resterende, 25 kroner per lisens, skal dekke kostnader i forbindelse med overgang til digital teknologi.

"Trenden med nedprioritering av avisene gjennom kutt i pressestøtten blir snudd med dette budsjettforslaget. For første gang på flere år øker pressestøtten. Tilskuddet til produksjon av aviser foreslås styrket med 15,8 mill. kroner. Dette er en økning på 9,6 pst. Tilskuddet til samiske aviser foreslås økt med 25 pst, fra 8 mill. kroner i 2000 til 10 mill. kroner i 2001", heter det blant annet i pressemeldingen fra Kulturdepartementet.

Les Kulturdepartementets proposisjon til Stortinget.

Kilde: Kulturdepartementet

"Kulturdepartementet vil i høst legge frem et høringsutkast om innføring av en ny vederlagsordning i åndsverkloven til fordel for rettighetshavere til lydopptak og film", skriver Kulturdepartementet i en pressemelding.

"Bakgrunnen for forslaget er at den teknologiske utvikling har satt privatkopierings- regelen i åndsverkloven § 12 under press. Nye digitale lagringsmedier som DVD og nye digitale kilder for kopiering som digital kringkasting og Internett, muliggjør rask og billig fremstilling av private kopier som er like gode som originalen. Dette innebærer et økonomisk tap for rettighetshaverne.

Vederlagsplikten foreslås knyttet til lagringsmedier som er egnet til kopiering av lydopptak og film til privat bruk. Vederlaget foreslås fordelt individuelt til de berørte rettighetshaverne. I tillegg foreslås at en del av innkrevet vederlag fordeles kollektivt for blant annet å sikre nyskapende og mindre kommersiell kunstnerisk virksomhet.

Kulturdepartementet følger med dette opp anmodningen fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité om et initiativ på området (jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99)). Forslaget sikrer også nordisk rettsenhet", heter det i pressemeldingen.

Kilde: Kulturdepartementet

"De nya mindre aktörerna på Internetmarknaden tar marknadsandelar, men fortfarande har Telia, Tele2 och Telenordia större delen av marknaden", heter det i en pressemelding fra Post- och telestyrelsen.

Samtidig begynner tilveksten av abonnementer å synke, noe som også gjelder prisene for tilknytning og bruk. Dette framgår av en undersøkelse av det svenske internett-markedet som konsulentfirmaet Docere Intelligence har gjort for Post- och telestyrelsen, PTS.

"PTS kommer att använda undersökningen som en av utgångspunkterna för en rapport om hur sund konkurrens ska främjas på Internetområdet", heter det i pressemeldingen. "Rapporten ska vara klar i januari 2001.

Undersökningen av Internetmarknaden visar bland annat följande:

Telia, Tele2 och Telenordia har 72 procent av marknaden, men övriga mindre aktörer har ökat sina marknadsandelar från 19 procent 1998 till 28 procent vid halvårsskiftet 2000.

Den snabba utvecklingen på marknaden fortsätter, men den fortsatta tillväxttakten är bland annat beroende av hur bredbandsutvecklingen går. Det finns en osäkerhet om bland annat utbyggnadshastigheten och om vilka tjänster som konsumenterna är beredda att betala för.

Tillväxten för abonnemang mattas av. Detta kan bero på att många konsumenter överväger att skaffa bredbandsanslutning, men avvaktar utvecklingen.

Priserna för abonnemang sjunker och nya abonnemangsformer utvecklas.

Antalet aktörer som erbjuder IP-telefoni förväntas öka inom det närmaste året. De tekniska problemen med samtalskvaliteten förväntas lösas och utvecklingen ta fart.

Användningen av olika tjänster på Internet ser ut att förändras det närmaste året. Internetanvändarna anger att de i hemmet i allt större utsträckning kommer att använda Internet för:

– att uträtta bankärenden, 51 procent idag och 71 procent inom ett år,
– att beställa varor, 33 procent idag och 52 procent inom ett år,
– att få råd i olika frågor, 21 procent i dag och 38 procent inom ett år,
– delta i utbildning, 8 procent i dag och 26 procent inom ett år.

Les undersøkelsen av det svenske internett-markedet (*.pdf-fil).

Kilde: Post- och telestyrelsen

Resumé.se siterer nyhetsbrevet Rapidus, som hevder at Bonnier ligger bedre an enn norske Schibsted i kampen om å kjøpe en majoritetspost i det danske mediekonsernet Berlingske Hus.

"Berlingske Hus är världens äldsta fungerande medieföretag", skriver Resumé.se. "I koncernen finns Berlingske Tidende, B.T, Weekendavisen, ett antal lokal- och gratistidningar samt en reklambyrå och webbverksamheter. Koncernen omsätter i år över 3 miljarder danska kronor och väntas göra en vinst före skatt på drygt en kvarts miljard.

Danske Bank äger drygt 36 procent, som den tidigare huvudägaren A.P. Møller Group sålde i protest mot Berlingskes artiklar om ägarfamiljens samröre med Tyskland under andra världskriget. Men banken får enligt dansk lag inte äga så stor del av medieföretag och aktierna har bjudits ut.

Danske Banks koncernchef Peter Straarup uppges sy ihop ett paket med några mindre ägare som ger köparen en majoritetspost i Berlingske Hus. Priset antas bli högt, i Danmark talas om 2-3 miljarder danska kronor för drygt hälften av aktierna.

Nyhetbrevet Rapidus ägare Jan Wifstrand skriver i dag i en analys att slutstriden står mellan norska Schibsted och Bonniers, som uppges vara favorit", skriver Resumé.se.

Kilde: Resumé.se/Rapidus

Det franske medie- og telekommunikasjons-
selskapet Vivendis ønske om å overta kanadiske Segram er godkjent av EU-kommisjonen.

Da Vivendi, som også har datterselskapet Canal+, offentliggjorde planene i juni, var kommisjonen opptatt av at overtakelsen ville styrke den dominerende stillingen denne konstellasjonen har i betal-TV-markedet i Frankrike, Spania, Italia, Belgia og Nederland, og at den samtidig ville bli en dominerende aktør i Norden.

Seagrams aktiviteter spenner fra brennevins- til film- og musikkproduksjon.

Som et ledd i å få planene gjennom, ga Vivendi avkall på aksjer i BSkyB og ga samtidig rivaliserende betal-TV-aktører adgang til å sende Universals filmer. Disse,og lignende trekk fra Vivendis side, har overbevist kommisjonen om at at det er riktig å godkjenne planene.

Les pressemelding fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

EU-kommisjonen har godkjent fusjonen mellom Time Warner og AOL. "Nu är det bara den amerikanska konkurrensmyndigheten kvar att övertyga innan samgåendet är helt klart", skriver Resumé.se.

"Samgåendet presenterades i vintras, och väntas om allt går som det ska bli definitivt klart inom några veckor.

– Vi är väldigt nöjda med dagens godkännande av sammanslagningen från den europeiska kommissionen, det är ett viktigt steg framåt i processen, skriver de båda företagen i ett pressmeddelande som kablades ut igår, onsdag.

För att gå med på sammanslagningen har Europakommissionen krävt att AOL ska avsluta sitt samarbete med tyska Bertelsmann, som är det största europeiska aktören inom internetsektorn i Europa.

Affären mellan Time Warner och AOL värderades till runt 150 miljarder dollar när den presenterades i vintras", skriver Resumé.se.

Les pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: Resumé.se/EU-kommisjonen

EU-kommisjonen har godkjent en avtale om patentlisensiering inngått mellom flere av selskapene som var med på å utvikle DVD-teknologien (Digital Versatile Disc).

Avtalen innebærer at interesserte produsenter raskt kan få tilgang til lisens for alle nødvendige DVD-patenter. Dette vil til syvende og sist også komme forbrukerne til gode, gjennom lavere totalkostnader for produktene. Selskapene som er involvert er Hitachi Ltd, Matsushita Electric Industrial Co Ltd, Mitsubishi Electric Corp, Time Warner Inc og Toshiba Corp, framgår det av pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

EMI Plc og Time Warner Inc har informert EU-kommisjonen om at selskapene ikke vil slå sammen virksomheten som planlagt, og trekker derfor tilbake forespørselen til EU-kommisjonen om godkjenning av fusjonen.

5. mai 2000 meldte selskapene fra til kommisjonen at de ville slå sammen virksomhetene, som omfatter musikk- og forlagsbransjen. Planene har vært møtt med stor skepsis i Europa.

Selskapene har annonsert at de vil fortsette samtaler med tanke på en framtidig fusjon, men det er usikkert når og hvordan dette skal skje. Den foreløpige skrinleggingen innebærer at EU-kommisjonen kan se på fusjonen mellom Time Warner og AOL med andre øyne.

Les pressemeldingen fra EU-kommisjonen.

Kilde: EU-kommisjonen

Aftenpostens medarbeider ved barne-TV-messen MipCom Jr. i Cannes hevder at "... Sverige vil foreslå et totalforbud mot fjernsynsreklame rettet mot barn, når de overtar formannsvervet i EU. Det har skapt krisestemning i TV-bransjen", skriver avisen.

"– Det er en skremmende tanke, og vil få alvorlige konsekvenser for oss. Resultatet blir at vi ikke vil ha mulighet til å produsere like mye fjernsyn for barn som det vi gjør i dag. Flere av de nye programmene vi har satt i gang ville aldri blitt laget uten reklamefinansiering", sier Howard Litton, programdirektør i britiske Nickelodeon til Aftenposten.

Avisen kan også melde om at "... Dataspill, mobiltelefoner og Internett tar stadig mer av barns oppmerksomhet. Dette skremmer TV-industrien, som nå bruker milliardbeløp på å beholde grepet om de yngste seerne", skriver Aftenposten.

Siste: EU-kommissær for utdanning og kultur, Viviane Reding, gjorde i en tale med tittelen "Advertising standards and the regulation of content in European Audiovisual policy", under et møte i Stockholm 19. oktober, klart at hun var motstander av forbud.

Hun sa blant annet at "... without (such) funding, broadcasters would either have to remove children's programmes, with the result that they would watch adult programming, or buy cheap, foreign imports, which are generally of far lower quality than children's programming made in Europe".

EU-kommisjonen har satt i gang en undersøkelse av hvordan barn påvirkes av TV-reklame og teleshopping.

Les pressemelding fra EU-kommisjonen.

Kilde: Aftenposten/EU-kommisjonen