"Om få år vil radioer overalt i landet spille musik i cd-kvalitet – også bilradioer. Og det bliver ikke længere nødvendigt at justere på kanalvælgeren, når man bevæger sig rundt i landet", heter det i en pressemelding fra Kulturministeriet.

En tilleggsavtale som partiene bak medieavtalen 1997-2000 er blitt enige om setter fart på utbyggingen av sendernettet for digitalradio (Digital Audio Broadcast), slik at det kan bli et permanent tilbud for alle så raskt som mulig. I dag sender DR digitalradio i København og Midt- og Vestjylland. I framtiden skal også kommersielle danske radiokanalene kunne sende på de digitale frekvensene. Landsdekkende blir DAB-nettet seneste i oktober 2002, og de regionale digitale sendenetteme skal være klare ett år etter. Om 10-15 år opphører de analoge sendingene.

"DAB-aftalen fordeler den digitale kapacitet på sendernettet. Ifølge aftalen skal den fjerde landsdækkende radiokanal have kapacitet til at sende digitalt. Den øvrige kapacitet vil DR råde over. Senere vil også andre radioer få adgang til dab-kapacitet.

Et uafhængigt radio- og tv-nævn skal føre tilsyn med kommercielle radioers digitale programvirksomhed. Kravet til disse kanaler vil blive, at de er danske, og at de dagligt skal sende nyheder, der lægger vægt på saglighed og upartiskhed", heter det i pressemeldingen.

Kilde: Kulturministeriet

TV 2s styre har besluttet å gi grønt lys for en ny satellittformidlet kanal, skriver Politiken.

Dette skaper vansker for lokal-TV-selskapene under TvDanmark. "Lanceringen medfører, at TV 2 dropper forhandlingerne med de lokale stationer i TvDanmark-samarbejdet om at etablere en kanal baseret på netværkets sendenet", skriver Politiken.

Aktuelt melder at TvDanmark oppfatter TV 2s utspill som "ublu konkurrence", fordi TV 2 allerede har "en halv milliard kroner mere end os at gøre godt med, som de inddirekte eller direkte får i statsstøtte. Med de penge i ryggen laver de nu en decideret kommerciel kanal, som vi skal konkurrere med uden at have penge i ryggen", sier administrerende direktør Jesper Sehested Lund til Aktuelt.

"Siden efteråret har de (lokal-TV-kanalene i TvDanmark-samarbeidet, red. anmn.) arbejdet ihærdigt på at kappe forbindelsen til det udenlandsk ejede SBS, der er pengetank og operatør bag TvDanmark, for i stedet at knytte TV 2 til sig som operatør og partner", skriver Politiken.

SBS Broadcasting ventes å si ja til et bud fra United Pan-Europe Communications (UPC) på over 21 milliarder DKK for TvDanmark, skriver Politiken. Med på kjøpet følger aksjemajoriteten i TVNorge, bekrefter administrerende direktør Lars Helgerud Andersen i UPC Norden overfor Aftenposten.

Avisen kan også melde om skarpe reaksjoner fra TvDanmark-nettverket, fordi de i år skal betale 15 millioner DKK mer i avgift til staten (i alt 35 millioner DKK) enn i fjor. "Kulturministeriet forsvarer opkrævningen med, at netværket i mellemtiden har øget sit dækningsområde betydeligt", skriver Politiken.

Kilde: Politiken/Aktuelt

"Det danske mediebillede ser nu ganske anderledes ud. Danmarks Radios monopol på landsdækkende radionyheder blev brudt, da RadioNyhederne i går morges gik luften for første gang. Den nye opskrift på radioavis hedder lokalt nærvær", skriver Aktuelt.

RadioNyhederne sender fra et studie i Pilestræde i København hver hele time fra kl. 05 - 24 på hverdager, mens sendingene andre dager starter en time senere om morgenen, skriver Politiken.

Kilde: Aktuelt/Politiken

Under forhandlingene om et nytt medieforlik er regjeringspartnerne Socialdemokratiet og Det Radikale Venstre blitt enige om at DR og TV 2 skal få flere lisenskroner, skriver Aktuelt.

Økningen tilsvarer 140 DKK per lisens, eller 210 millioner DKK mer i året enn de tre milliarder som i dag tas inn. "Den eneste måde, vi kan øge kravene til TV 2 og Danmarks Radio, er ved at give dem bedre muligheder for at leve op til kravene", sier Socialdemokratiets medieordfører Søren Hansen til Aktuelt.

De radikales medieordfører Henrik Svane vil ikke kommentere de konkrete beløpene overfor Aktuelt, før utspillet er godkjent av kulturministeren. "Men det er klart, at der skal flere penge i posen, hvis vi skal hjælpe DR og TV 2 i forhold til den voksende konkurrence udefra. De skal styrkes både på radio- og tv-siden", sier Henrik Svane.

Om det skulle bli større lisensinntekter, ønsker DR å bruke dem til å fremme public service-nærværet på internett, med barn og unge som målgruppe. Men DRs ressursdirektør Anders Kronborg sier til Aktuelt at han venter med å juble til han ser det endelige resultatet av medieforhandlingene.

Les artikkel i Aktuelt.

Kilde: Aktuelt

Danmarks Radio, TV 2 og Berlingske, for å nevne noen interessenter, har fått konkurranse av storkonsernet Aller i kampen om den ledige, fjerde FM-frekvensen.

"– Vi har jo drevet Radio1 i Norge gennem ti år og er en af Skandinaviens største udbydere på det kommercielle radiomarked", sier direktør Erik Aller til Berlingske Tidende. "– Her laver vi lokalradio af høj kvalitet, og derfor vil vi gerne bruge en del af den ekspertise til at skabe en landsdækkende kanal i Danmark. Vi er interessede i samarbejdspartnere, men dem har vi ikke fundet endnu, for man er åbenbart nødt til at melde sin interesse, inden man kender betingelserne – ellers får DR eller TV 2 bare kanalen" sier Aller.

DRs generaldirektør, Christian S. Nissen, har tidligere sagt at driften av en landsdekkende kommersiell radiokanal kan gi store gevinster.

"Men kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen (R) har gjort klart, at hun ønsker en landsdækkende konkurrent til Radioavisen på DR, fordi sammenlægningen af DRs nyhedsredaktioner (radio, TV og Online) begynder at ligne et monopol. Hvem der i givet fald får frekvensen bliver afgjort, når kulturministeren i løbet af året skal forhandle et nyt fireårigt medieforlig på plads", skriver Berlingske Tidende.

Kilde: Berlingske Tidende

Förhandsgranskningen av filmer och andra bildprogram skall enligt ett lagförslag begränsas och gälla bara sådana program som sprids och visas offentligt bland minderåriga. Programutbudet för minderåriga granskas, medan andra, ogranskade bildprogram skall anmälas till Statens filmgranskningsbyrå, heter det i en pressemelding fra Undervisningsministeriet.

Kilde: Undervisningsministeriet

YLE melder at Ismo Silvo, som i dag leder den strategiske planleggingen i YLE, fra og med 1. juni 2000 er utnevnt til direktør for programavdelingen i den digitale Kulturkanalen.

Kanalen er en av tre som skal sendes digitalt i 2001 og skal omfatte kunst- og undervisningsprogrammer og programmer om vitenskap og forskning.

Ismo Silvo har arbeidet for YLE siden 1980, blant annet i egenskap av leder for internundervisningen og forsknings- og utviklingsavdelingen. I perioden 1993 - 97 var han direktør for det nyopprettede European Audiovisual Observatory, i Strasbourg.

Kilde: YLE

Forslag til omorganisering av den norske filmstøtten var av de saker den avgående regjeringen ikke rakk å fremme for Stortinget. Siden den omstridte konsulentrapporten fra Ernst & Young ble lagt fram i januar 1999, har bransjen ventet på utspill fra Kulturdepartementet.

Ifølge Dagsavisen hevder Jon Olav Alstad (Ap) i Stortingets kulturkomité nå at forarbeidet som er gjort, inklusive konsulentrapporten, ikke er et godt nok beslutningsgrunnlag for den nye regjeringen.

"– En ny statsråd vil selvsagt måtte få litt tid på å bestemme seg. Men i Arbeiderpartiet mener vi at det trengs en mye bedre og bredere utredning enn det som er gjort gjennom Ernst & Young-rapporten for å kunne ta stilling til den norske nye filmpolitikken, sier Jon Olav Alstad til Dagsavisen.

– Informasjonen er delvis mangelfull, og deler av rapporten fra Ernst & Young er for tynn til at det kan danne grunnlag for en ny filmpolitikk som kan vedtas av Arbeiderpartiets nye statsråd. Derfor kan det ta tid før den nye kulturministeren kan gjennomgå problemstillingen og fatte en avgjørelse, sier Alstad.

– Det må gjøres en bedre og bredere jobb, særlig når det gjelder Norsk Films rolle og omorganiseringen av Norsk Filminstitutt og støtteordningene", sier Alstad, som mener at det også kan komme små endringer i forbindelse med revidert statsbudsjett i mai.

Les artikkel i Dagsavisen.

17. mars skriver Dagsavisen at "...sentrale personer i filmbransjen ønsker en ny evaluering av den norske filmpolitikken. Jan Erik Holst i Norsk Filminstitutt og Norsk Films Tom Remlov foreslår å gi én enkeltperson mandat til å utrede hele den norske filmpolitikkens framtid".

Kilde: Dagsavisen

"NRKs styre vedtok tirsdag en ny organisasjonsplan for stiftelsen slik kringkastingssjef Einar Førde ønsket", heter det i en melding fra NTB, gjengitt i Aftenposten. "Beslutningen var enstemmig, men styreleder Kåre Willoch og styremedlem Lars Velsand fikk protokollert en merknad til vedtaket.

De to ønsket at beslutningen om å opprette en enhet for kringkasting først skulle gjennomføres etter at det var foretatt en ekstern vurdering av omstillingsprosessen. De ønsket også at NRK først skulle undersøke om nye erfaringer fra andre kringkastingsselskaper bør få betydning for NRK", skriver NTB/Aftenposten.

"Willoch er ved godt mot dagen etter at styret i NRK vedtok Einar Førdes nye organisasjonsmodell, som Willoch ikke ønsket", skriver Aftenposten.

"– Dette er man allerede på vei bort fra i BBC. Der har man praktisert en slik fellesmodell i noen tid, men går nå tilbake til separate programsettere for radio og fjernsyn. Den nye generaldirektøren i BBC legger vekt på å rendyrke radioens spesielle kvaliteter. Man bør forøvrig heller ikke glemme at alle NRKs konkurrenter her til lands er rendyrkede radio- eller billedmedier", sier Willoch til Aftenposten.

Styrevedtaket omfatter blant annet at
- det skal opprettes en enhet for kringkasting med sete på Marienlyst (Oslo). Denne enheten velger programmer for sending.
- det skal opprettes to enheter for programproduksjon, en ved Marienlyst og en ved Tyholt i Trondheim .
- en egen enhet – kalt Futurum – etableres for å utvikle internettilbudet og videreutvikle digitale radio- og fjernsynskanaler.

Lederne for de fire nye enhetene rapporterer direkte til kringkastingssjefen.

"I vedtaket slår styret fast at NRK-ledelsen i samarbeid med de ansatte skal utvikle retningslinjer for kjøp og salg av programmer. Slike retningslinjer er nødvendige for å sikre at innsatsviljen og ressursutnyttelsen i NRK ikke blir skadelidende. Innkjøpsaktiviteten skal heller ikke gi uheldige virkninger i forhold til NRKs forpliktelser som almenkringkaster", skriver NTB/Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

Riksmålsforbundet hadde vårseminar i Oslo 11. mars og "norsk.no?" var temaet, skriver Aftenposten.

Deltaker på seminaret var blant annet nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas, som pekte på at farene ved digitaliserte informasjonskanaler etter hans mening først og fremst er knyttet til størrelser som tilgjengelighet og ytringsfrihet:

"– Vi har aldri hatt så mye informasjon som i dag, men paradoksalt nok har den almene tilgjengeligheten blitt dårligere. På grunn av opphavsrettslige bestemmelser er store mengder informasjon gjerdet inne eller skjult i svarte bokser. Vi utnytter altså på ingen måte de muligheter teknologien gir oss – teknologien løper fra lovgivningen, fastslo Rugaas.

– Dersom dette misforholdet vedvarer, kan utviklingen på sikt true ytringsfriheten. Vi kan få en dypere kløft mellom folk som har ressurser til å betale for den informasjon de måtte ønske, og folk som ikke har det. Målet må være å få i stand en koalisjon mellom disse gruppene, slik at det nødvendige flertall kan sikre et fortsatt demokrati. Heldigvis begynner politikere å våkne i denne saken. Dermed kan samfunnets premisser sterkere prege utviklingen", sa Bendik Rugaas ifølge Aftenposten.

Les artikkelen i Aftenposten.

Kilde: Aftenposten

"Nesten halvparten av alle føretak med minst ti sysselsette og tilgang til Internett hadde oppretta ei heimeside ved utgangen av 1999. Store føretak nyttar heimesider meir enn dei små føretaka", heter det i en pressemelding fra Statistisk sentrabyrå.

"Ved utgangen av 1999 hadde 69 prosent av føretaka med 100 sysselsette eller meir oppretta heimeside. For føretak med 10-19 sysselsette var delen berre 37 prosent. Eit mindre utval av dei minste føretaka med under ti sysselsette var også med i undersøkinga. I denne gruppa opplyste berre 25 prosent av føretaka med tilgang til Internett å ha oppretta heimeside ved utgangen av 1999.

Delen med heimeside er høgast innanfor bank- og finansnæringa. I denne næringa hadde 74 prosent av føretaka oppretta heimeside ved utgangen av 1999", heter det i meldingen fra Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Riksdekkende bredbåndsnettutbygging delvis bekostet av statlige midler. Samme brukertakster uansett om man bor i storby eller i utkant-Sverige.

"Det beslutet fattades som ett av de sista på den socialdemokratiska extrakongressen i helgen", skriver nyhetsbrevet 25timmar, med Expressen som kilde.

"Statsminister Göran Persson sade att till nästa kongress ska partiet ha arbetat fram en strategi på it-området. Persson anser även att bredbandsfrågan kommer att bli en av landets viktigaste. Socialdemokraterna hoppas att låga priser och en snabb utveckling ska kunna garanteras genom att man bygger ett statligt garanterat rikstäckande stomnät", skriver 25timmar/Expressen.

Kilde: 25timmar/Expressen

"Det mest spännande med årets upplagearbete har inte varit att det är det sista som börjar på 1900 utan snarare att vi sett så många tidningar och tidskrifter som redovisar ökade upplagesiffror – nya medier till trots, eller kanske tack vare. Och morgonpressen ökar faktiskt i upplaga – om än bara 1.200 ex.", heter det i TS-tidningen, som utgis av Tidningsstatistik AB.

"Kvällstidningarna däremot fortsätter att tappa i upplaga. Här väntar en kamp under år 2000, eftersom Expressen infogar Kvällsposten i sin redovisning. Frågan för året är då: Vilken blir den största tidningen?

Affärstidningarna ökar ytterligare och såväl Dagens Industri som Finanstidningen visar stora plus. Även här väntar en ny utmaning under året, då Svenska Dagbladets `Näringsliv` kommit till som en medspelare i konkurrensen om läsarna. Finns det någon magisk gräns för antalet affärstidningsläsare?", spør TS-tidningen.

Kilde: TS-tidningen

For noen uker siden lovet kulturminister Marita Ulvskog under en riksdagsdebatt å stoppe de groveste voldsscenene i sendingene fra Canal+ og TV1000.

"Resultatet av debatten som följde Alexa Wolfs film `Shocking Truth` är inte ett massivt porrmotstånd utan ekonomisk vinst för Canal + och TV 1000", skriver Dagens Nyheter, med Resumé som kilde.

"När TV4 visade filmen 15 februari blev det tittarrekord för `Svart eller Vitt`, ungefär en miljon människor såg samhällsprogrammet. Vid röstningen som genomfördes tyckte 68 procent av de 20.000 tittare som ringde till TV4 att de båda kabelkanalerna borde bojkottas eftersom de sänder porrfilm".

Resultatet er at Canal+ fikk 2.000 flere nye abonnenter enn kanalen hadde budsjettert for, og at TV 1000 ifølge informerte kilder skal ha fått 1.000 nye abonnenter. Til sammen beregner Resumé at de to kanalene har fått en økt gevinst på 7,2 millioner SEK i forhold til driftsselskapenes budsjetter.

Kilde: Dagens Nyheter/Resumé

Europarådets ministerkomité har vedtatt en anbefaling (Recommendation No. R (2000) 7) til medlemsstatene, om å respektere journalisters rett til ikke å avsløre kildene sine.

Vedtaket ble gjort 8. mars 2000, og bygger blant annet på resolusjon nr. 2, om journalistisk frihet og menneskerettigheter, drøftet på den europeiske ministerkonferansen om massemediepolitikk, holdt i Praha i desember 1994. I tillegg minnes det om Recommendation No. R (96) 4, om beskyttelse av journalister i konfliktområder.

Medlemsstatene anbefales å implementere prinsippene i Recommendation No. R (2000) 7 i nasjonal lovgivning og rettspraksis, dessuten bør kjennskapen til Recommendation No. R (2000) 7 økes både generelt og spesielt; blant offentlige myndigheter, politi og rettsvesen, blant journalister, medieselskaper og deres interesseorganisasjoner.

Kilde: Europarådet

Viviane Reding, EU-kommissær for utdanning og kultur har lansert "e-Learning", et initiativ som skal få fart på utdanningssektorens bruk av og kunnskaper om IT i digitalalderen.

e-Learning skal inngå som et ledd i "eEurope", en ambisiøs handlingsplan lansert under EU-toppmøtet i Helsinki i desember for hvordan informasjonssamfunnet skal trenge igjennom på alle samfunnsområder, fra skoler og universiteter til næringsliv og offentlig sektor. Forslagene blir tema for det ekstraordinære EU-toppmøtet i Lisboa i mars.

eEurope hører under EU-kommissær Erkki Liikanens ansvarsområde. Liikanen er EU-kommissær for utvikling av informasjonssamfunnet og næringsutvikling.

Les pressemeldingen om e-Learning.

Kilde: EU-kommisjonen

Sju europeiske TV-selskaper har gått sammen om en allianse med formål å skape "programmer som fremmer kulturelt mangfold", skriver European Journalism Centre - Media News/Freedom Forum.

Alliansen ønsker å fremme "innovative, ikke-kommersielle" programmer, sier talsmann for prosjektet, Eckat Stein i tyske ZDF.

ZDF (Tyskland), YLE (Finland), ERT (Hellas), MTV (Ungarn), TG4 (Irland), NOS (Nederland) og SVT (Sverige) er med i prosjektet, som koordineres av EBU, European Broadcasting Union, den europeiske kringkastingsunionen. Alliansen vil ønske flere TV-selskaper velkommen som medlemmer etter hvert.

Prosjektet kalles 'Night Trade'', og målet er å etablere faste programflater på sen kveldstid for programmer som ellers ikke sendes på grunn av innhold, stil eller lengde. Seerne skal overraskes med programmer de normalt ikke får se, programmer som kan gi nye perspektiver både på livet i andre europeiske land og andre verdensdeler.

Kilde: European Journalism Centre - Media News/Freedom Forum